Ledig silkestykke

 Ascot er et stykke silke som er sydd sammen midt på, med noen folder, og så bærer man ascoten rundt halsen, helst inni skjorten, det er konvensjonelt, eller utenpå, det er min stil. Fordelen med å ha ascot utenpå skjortekragen, er at det er mindre klamt og varmt. I kaldt klima eller hvis man er spesielt frøsen, kan man jo bære sin ascot slik som man gjør det i amerikanske mafiafilmer fra 70-tallet. Ascot er herlig umoderne og derfor pr. Def moderne. Det er heller ikke lett å få tak i dem, de eneste to butikkene jeg vet om som har et godt utvalg er turnbull and asser butikken på 57 og park ave på Manhattan og den i jermyn street. Men de finnes jo sikkert på nettet. 

Ascot er jo forsåvidt en variant av silketørkler som soldater på 1600-tallet brukte rundt halsen og som senere har blitt raffinert til den vanlige slipset. Det forandrer bredde sånn hvert 20 år, slik at man kan selge flere slips. Ascot er mer bestandig og er i dag fast inventar på visse hesteløp i England, bl.a. det på Ascot.

Jeg er ikke noe ordensmenneske og knytter ofte en dårlig windsorknute. Ascot er min redning dersom selskapslivet krever et stykke farve og kontrast i halsen. det jeg mangler av detaljorientering tar jeg igjen i min interesse for farver og struktur på stoff. I de periodene av livet mitt som har vært spesielt vanskelige, har jeg malt. Så farver er viktige. Derfor bør man kjøpe ascot og forsåvidt også slips og sløyfer kun i fysisk butikk. Det er umulig å kunne vurdere kvaliteten på trykket og stoffet og farvene som er brukt uten å ta på stoffet og se det med egne øyne. 

Polka Dot mønster er min favoritt når det gjelder ascot. I alle mulige farver, men jeg har også et i sort hvit polka dot. Det kan jeg sikkert bruke i en begravelse til en politiker eller sirkusartist. Jeg anbefaler folk som har tatt det tunge valget med å gå for ascot at de starter med 5-10 ascots, og så øker de på etterhvert. Man må jo ha sin hobby og det å raske med seg noen ascots når man er ute og reiser, er enkelt, riktignok dyrt, men samtidig praktisk . En ascot veier ikke så mye og er lett å pakke. 

Ascot er litt sånn fuck you. Man slipper unna med en ascot, fordi det strengt tatt er et svært formelt stykke silke. Samtidig er det nesten ingen som bruker det og de færreste har hørt om navnet på tøystykket. Andre konnotasjoner kan være dandy eller hipster, men det antyder samtidig at man har sans for detaljer og stått og vokset barten i en halvtimes tid med den rette bartevoksen kjøpt inn hos barbereren på Løkka. Så ved nærmere ettertanke er ascot det tøystykket som man har kastet rundt halsen mens man kler seg i løpet av ett minutt. Av egen erfaring kan jeg legge til at ascoten er den onkelen i selskapet som alltid blir fullest, mens en slipsbærer sikkert klarer seg med tre glass rødvin. 

Dersom man bærer sin ascot inni skjortekragen, åpner dette opp for diskusjonen om man kan eller bør ha en, to eller tre knapper åpne. Ukneppet. For en mann er det jo stor skam å ha skjorten kneppet opp ned til beltespennen, det er forbeholdt gigoloer og pimps. Jeg mener det holder med to knapper, men er åpen for at det også kan være greit med tre knapper. Man kan forestille seg at når to menn med ascot møtes, kan de diskutere dette emnet i stedet for å prøve å være morsomme på andres bekostning. Det er lettere å være morsom på egen bekostning.

Hvis man er i det ondskapsfulle hjørnet, kan man bære sin ascot på feil side. Det er ikke så lett å oppdage.

Dette er min stil og måte å bære en ascot på. Litt smålurvete, og det er jo meg. 

Polka dot er et effektivt mønster dersom man ikke klarer å bearbeide intellektuelt de innviklede mønstre fra Paisly.

Noen har jobben med å sy på merkelappen fra turnbull and asser. Den skal strengt tatt være noen millimeter  mer sentrert, men det er en bagatell.