Uvøren klassisk herremote

 Jeg fant den innerst i skapet på bopel i Norge. Den ble brukt i perioden 2011 -2015, da jeg pendlet mellom Norge og USA. En helt grei reisejakke fra Orvis, utført i slitesterk bomull. En jakke som man kan rulle sammen til hodepute eller vaske eller bruke som cargovest. Fordi den har så mange lommer innvendig, med og uten glidelås. Til penger og pass og reisedokumenter når man reiser til land hvor man fortsatt trenger papirer og hvor man ikke kan stole på verken at de tar kredittkort eller at flyselskapets app er operativ eller har dekning. Cash is King. Og da må man ha litt skjulte lommer for kontanter, dollar og euro. Orvis er et amerikansk gubbemerke som lager klær for gubber, og som er store på klær til jakt og fiske og reiser. Jeg er sterk tilhenger av deres linje med T-Skjorter og Henleys, som altså er T -skjorte med lange ermer. Fabrikken til Orvis ligger ved elven Battenkill nær småbyen Manchester, i Vermont. I et område hvor gubber bruker fritiden til å gå i kirken, drikke...

 Den enkleste måten å finne ut av hva slags lester som passer føttene, er å stikke innom butikkene i Jermyn Street i London og la den erfarne ekspeditøren foreslå et par lester, som du så prøver. Dvs du finner deg noen skopar i din størrelse, sko som er basert på ulike lester. Trickers har 9 ulike lester til dagens produksjon, crockett and Jones har et par hundre og Cheaney har vel 10-20 ulike lester.  Jeg fant nylig igjen mine Crochett and Jones Pembroke, innerst i et skap, og prøvde dem og de satt godt på foten. De er elegante og selvsagt pene på en helt annen måte enn brede og grove Trickers Country Brouges på 4444-lesten. Som er beregnet på turer i skog og mark og derfor er nesten et helt nummer større enn andre modeller på andre lester. Det betyr at hvis man bestiller på nett, bør man gå ned en størrelse. Unntatt når man har som vane å bruke tykke raggsokker i slike sko. Jeg har gjort tabben og det betyr at jeg har et par brune brouges på 4444-lesten som er for store, men...

 Opprinnelsen er muligens vestkysten av USA og Canada, hvor Pendleton og Filson for 130 år siden startet med å lage arbeidsjakker til gullgravere og tømmerhoggere. I ull. I vadmel, som er kokt og tovet ull. Opprinnelsen til rutene er sannsynligvis knyttet til Pendleton, som startet med å veve tepper som ble solgt til indianerne, i ulike mønstre. Noen ganger tribal og noen ganger kopiert fra skotske klanruter. Som er mønstre som også er funnet i graver i Himalaya, med en alder på 3000 år.  Man må anta at den norske betegnelsen Canadaskjorte henspiller på at det er mange i tømmerindustrien i Canada, men i USA heter det altså plaids. Ruter. Avisen WSJ hadde i sin tid en helside i lørdagsutgaven om plaids, selvsagt i oktober, når hele New England tiltrekker seg turister som skal se på foliage. Høstfarger i skogene av lønn og bjørk i Vermont. Da jeg bodde i New York, fulgte jeg alltid med på foliage-indeksen, hvor i upstate New York løvverket sto i glødende farver. Nordfra og sørov...

 På reise, med fly og tog og T-bane og drosje, som er reisemønsteret mitt mellom to bosteder i to land, er spørsmålet alltid hva som er mest praktisk. Jeg prøver å kle meg med verdighet, det betyr jakke og bukse og frakk og noenlunde presentable sko, samt skjorte fra Cordings eller Brooks Brothers, men stort sett så bryter jeg alle de regler jeg ellers følger i mitt daglige liv. Det praktiske trumfer alt. På reisefot, fra 32 grader i Wien til storm og regn og 8 grader på Vestlandet, blir valget allværsjakke og boots som holder regnet ute. Jeg ser ut som en nordmann, noe jeg også er, og må bite skammen i meg, og legge mine randsydde sko hjemme og ta på meg Hoka med GoreTex. Samt allværsjakke fra Fjellreven. Den jeg har derfra, er god og lang, men også litt tyngre enn den ultralette fra Arketryx, et merke som jeg aldri husker skrivemåten for. På grunn av den stadige konkurransen om hylleplass på flyene, har jeg blitt tvunget over fra trillekoffert med gode hjul, til ryggsekk med dårl...

 Da jeg på 90-tallet i Oslo holdt til i Stortingsgaten, oppdaget jeg at en sportsbutikk som het Sportco eller noe sånt, som hadde et årlig salg som var populært. Fordi man kunne få kraftige rabatter på kurante merkevarer som Norrøna og Barbour og slikt. Forretningen forsvant på midten av 90-tallet, men jeg rakk å få med meg bukser i Moleskine. Engelsk skinn som det het engang i tiden. Tror produsenten var Barbour. Jeg hadde aldri før sett slike bukser og jeg tror jeg kjøpte tre bukser, i grå farve. Som jeg gikk med om vinteren.  Det var sånn jeg ble venn med dette stoffet, som er lite utbredt i Norge. Det passer ypperlig til den kalde årstiden. Tettvevd bomull som er blitt børstet. Vekten er som middels tykk tweed, rundt 300-400 gram pr kvadratmeter.  Moleskine er mer populært i England enn andre steder, men selv der er ikke stoffet så veldig populært. Det medfører at når salget av sommerklærhos f.eks. cordings går mot slutten, i begynnelsen av august, kan man få opptil 7...

 På kontinentet er tyskervesten, som jeg kaller den, et utpreget sommerantrekk. En vest med en del lommer, uforet, i et tynt stoff, er praktisk, og slett ikke så varm som en tynn uforet jakke med lange ermer. Kombinert med et kortermet skjorte i tynt stoff, utgjør dette en uslåelig kombinasjon når det er 30-35 grader, og det er det gjerne i Østerrike i august, som nå.  Jeg foretrekker lange bukser hvis jeg er i tvil om kleskoden er streng eller ikke på den restauranten man skal til. Ellers bruker jeg gjerne shorts som rekker til knærne hvis jeg er sikker på at restauranten er liberal når det gjelder antrekk. Tynn lin eller seersuckerstoff er det beste materialet for sommerbukser, men jeg har funnet ut at tyske Hiltl lager god bukser til sommerbruk, i et svært tynt stoff vevd av bomull. Av årsaker som ikke er åpenbare, er førstevalget for shorts en modell fra svenske POC. Det er vel så enkelt at jeg liker det ledige snittet. Buksene, som går til knærne, er beregnet for stisykli...

 Som godt voksen bodde jeg på Manhattan i 5 år. En strålende tid hvor jeg plutselig fant ut at jeg likte stilen og klærne hos Brooks Brothers på Madison ave og 44 th, butikken som ble avskjelet og tømt i 2020 da selskapet gikk konkurs. Ikke bare på grunn av Corona, selskapet hadde året før startet med mange desperate salg, så det var tydelig at selskapet var i en likviditetskrise. Samt at Brooks Brothers hadde gått litt ut på dato. Det er mulig at de var litt konforme og kjedelige, men for meg var dette noe helt nytt, der jeg kom fra kjedelige London og Oslo. Jeg var vant til mørke dresser og engelske sko fra Jermyn street og hadde faktisk aldri sett skjortene fra Brooks Brothers. Button Down. Gjerne Oxford Cloth. BBBDOC. Jeg skjønte etterhvert at sammen med J Press litt lenger borte i gaten, var dette høydepunktet for Ivy Eller Preppy Style. Noe som startet på universiteter Upstate på 30-tallet og som ble et sterkt motemessig faktum for eliten, de som studerte på de toneangivende ...