Italiensk tilsnitt
For noen dager siden var jeg i Graz, en by 3 timer sør for Wien. Som historisk hører til Italia, rent kulturelt. Noe hele byen, maten, bygningene og sikkert også klærne vitner om. I en sidegate til torget i gamlebyen gikk jeg plutselig forbi en butikk for herremote. Nokså likegyldig registrerte jeg at de solgte smale og pene jakker til veldig tynne menn, som liker tettsittende jakker. I min verden Hackett, et engelsk firma som har dette som sin profil. Ikke noe for meg. Så gikk jeg inn i butikken for å se om det var noe salg, sommeren er på hell og vi er i september og da må sommerkolleksjonen ut av hyllene. Det var femti prosent avslag på ytterjakker fra Hackett og jeg likte en av jakkene så jeg slo til. I løpet av noen sekunder laget jeg meg en argumentasjonsrekke som innebærer at akkurat dette plagget mangler jeg, noe som selvsagt er rent tøv. Jeg har alt det jeg trenger og vel så det. Det var faktisk fargen på jakken som appellerte til meg og jeg fant ut at jeg trenger, eller ...