Italiensk tilsnitt

 For noen dager siden var jeg i Graz, en by 3 timer sør for Wien. Som historisk hører til Italia, rent kulturelt. Noe hele byen, maten, bygningene og sikkert også klærne vitner om. I en sidegate til torget i gamlebyen gikk jeg plutselig forbi en butikk for herremote. Nokså likegyldig registrerte jeg at de solgte smale og pene jakker til veldig tynne menn, som liker tettsittende jakker. I min verden Hackett, et engelsk firma som har dette som sin profil. Ikke noe for meg.

Så gikk jeg inn i butikken for å se om det var noe salg, sommeren er på hell og vi er i september og da må sommerkolleksjonen ut av hyllene. Det var femti prosent avslag på ytterjakker fra Hackett og jeg likte en av jakkene så jeg slo til. I løpet av noen sekunder laget jeg meg en argumentasjonsrekke som innebærer at akkurat dette plagget mangler jeg, noe som selvsagt er rent tøv. Jeg har alt det jeg trenger og vel så det.

Det var faktisk fargen på jakken som appellerte til meg og jeg fant ut at jeg trenger, eller trengte, fortellende presens eller ei, en tynn regnjakke som er pen og presentabel og som jeg kan rulle sammen til nesten ingenting og ha oppi sekken min når det ikke regner.

Jakken var litt for stor men mystisk nok passende på ermene, og det var også den eneste jakken som hadde regulering av livvidde innvendig. Stoffet var godt å ta på fordi det var innblandet bomull i kunststoffet som gjør jakken regntett. De andre jakkene var 100 prosent kunststoff og da blir det for mye kunstige ting for mitt lynne. Jeg foretrekker under tvil alt som er naturlig.

En annen jakke som hang på samme stativ, var litt mer passende i størrelsen, men den likte jeg ikke fargen på. Nemlig. Man styres av følelsesmessige forhold også når man kjøper regnjakker.

Jakken har innerlomme med glidelås, viktig for meg fordi jeg liker å ha et trygt sted for mobil. Samt regulerbare ermer eller mansjetter via to knapper. Samt fire utvendige lommer. 

Et stort eller middels minus er at jakken ikke har en stor innvendig lomme man kan snu og bruke til oppbevaring av jakken sammenrullet. Av den typen som mange dunjakker i dag har.

Jakkens navn er Velo eller var det Vello . Altså sykkel. Eller hjul. Noe i den duren, så jakker er beregnet på kortere sykkelturer iført pentøy, muligens på vei til pub. 

Min kone støttet meg fullt og helt da jeg kjøpte jakken, ved å påpeke at nesten alle av mine ytterjakker er av tykkere stoff. Hun mente at jeg trenger en ultralett og pen ytterjakke som er showerproof. 

Så kan man spørre seg hvorfor det er viktig å ha en pen men praktisk ytterjakke og mitt svar er at hvis man er pent kledd, litt over gjennomsnittet, så får man bedre behandling på flyplassen eller på restauranten. Det er selvsagt ingen som vil innrømme slike ting, men folk legger stort seg merke til både sko og bekledning og hva slags kvalitetshieraki man er en del av. Det viktigste skal være å ha dyre sko, men det hjelper også å være iført en dyr frakk. Brutalt men sant.