Uvøren klassisk herremote

 Pendleton har laget ulltepper til cowboyer og indianere siden 1863, det var vel det året Morgan Kane ble født. Hovedkvarteret ligger i Portland, Oregon og selskapet etablerte der i 1909 et teppeveveri. Hvor man satset på ulltepper i ulike indianermotiv dvs tepper basert på de ulike stammer sine motivkretser og merker. I 1924 introduserte Pendleton skjorter i tettvevd ull, i rike og varme farver. Jeg har noen slike og de er utrolig praktiske ettersom de er tynne, sterke, men også varme.  Høvding Joseph-jakken fikk jeg tak i på vintersalget til Pendletons EU-butikk. Selv i NYC sliter man med å få tak i slike jakker i butikk. Så Pendleton er nok en vestkystsak. Mønsteret er Nec Perce stammens, og skal ifølge jakkens påsydde merke, minne om krigen i 1877. På den tiden ble indianere nedkjempet og plassert i reservater, og en av grunnene til at jeg ville ha jakken, er at jeg vil markere symbolsk min sympati for urfolks kamp mot sentralmakten i et land.  Det hjelper også at jeg...

 Shell cordovan er absolutt en sosial markør, for med sko laget av hestelær signaliserer man at man tar sko svært seriøst og at man også har løsrevet seg fra fashion og mote. Et par sko av hestelær er normalt laget slik at man kan bruke dem livet ut. De er altså holdbare, slitesterke og skinnet former seg rundt foten på en annen måte enn vanlig kalveskinn. Skoen jeg skriver om i dag, er en Derby fra Alden, en svært konservativ New England produsent. Man kan vel lett påstå at skoene er produsert på samme måte i dag som for hundre år siden. Jeg rasket med meg mine fra Aldenofmadison, en spesialistbutikk som ligger på Madison av nær Grand Central. De har vel antagelig et av verdens beste utvalg av Shell cordovan fra Alden, særlig fordi de bestiller inn og lagerfører modeller med commandosåler, som er mest praktisk for vanlig bruk. De har selvsagt også modeller med lærsåle, men det er mer for puddinger som sitter inne hele tiden. Barrielesten til Alden passer mine føtter perfekt, den e...

 Jeg liker tanken på at jeg kan gå i denne dressen når jeg arbeider i Hagen og også ha den på meg når jeg senere går for å høre verdis dødsmesse. Samt at hvis jeg sovner i den i godstolen mens jeg hører på Goldbergvariasjonene, vil jeg ikke fryse. Vi snakker om universalantrekk fra Cordings, produsenten av gentry wear siden 1839, i London. Jakken og buksen er ikke fra samme rull med grov cord, men det er jo nettopp den frigjørende tanken man trenger for å behandle denne dressen, som altså ikke er en dress, som et verktøy for å gå på pub, gå på galleri og så etterpå sitte på cafe og drikke snaps og hvis jeg søler litt potetsalat på jakken, så gjør ikke dette noe, iallefall dersom jeg er på Gmoakeller ved Stadtpark i wien og spiser schnitzel. La oss si et stykke kalvekjøtt som er banket ut til 0,25 kvadratmeter. Denne dressen, jeg tror jeg skal kalle den det, selvom stoffet til bukse og jakke ikke kommer fra samme rull eller bolt som det heter i England, snakker til meg med en viss t...

 Det er ikke så ofte jeg bruker smoking og for den saks skyld dinner jacket. Forleden var jeg på mitt første seriøse ball i wien. Storslåtte lokaler, wienervals, jazz, swing, på det gamle keiserpalasset Hofburg. 2-3000 festkledde,damene i ankellange ballkjoler og herrene i smoking eller white tie, noen få i dinnerjacket. En fin kveld, ikke minst på grunn av den flotte visuelle opplevelsen. Borgerne her, det var hovedsaklig lokale, lærer å danse wienvals og polka på grunnskolen og så danser de resten av livet. Det er flott å se at folk helt naturlig langt opp i årene danser og danser hele kvelden lang, mens man drikker sekt,helst Brundelmayer. Mitt hovedinntrykk av kvelden, var at kjole og hvitt er mer flatterende enn en vanlig sort smoking. Jeg grep meg i å sitte og lage gode argumenter for å ikke kjøpe white tie antrekk. Det finnes mange gode grunner for å ikke ha utstyret i garderoben. Man kan leie det, det er ikke så mange ganger man går på ball pr år. Oversatt til norske forhol...

 Noen ganger lykken bedre enn forstanden. Vi var i Québec i Canada, jeg hadde fått en fartsbot på motorveien og var helt sjokkert over hvor høflige og vennlige politiet var, og hvor liten boten ble. Så kom vi over denne butikken og der kjøpte jeg denne enkle skuldervesken i bomull. Den tåler sikkert 20 kg og hemmeligheten er at skulderremmen har litt padding og også er litt bredere enn normalt. Jeg bruker den i perioder nesten hver dag, slik som nå, hvor jeg skal ta trikken ned til Scottentor og kjøpe tunfisk og hodesalat.  Det er et merkelig fenomen at 5 prosent av klær og sko og vesker, blir brukt nesten hele tiden, men de andre tingene blir stående. Av en eller annen grunn, jeg tror det er praktiske forhold som spiller inn, blir noen ting raskt favoritt. For vesker er det først og fremst lettheten, at man kan rulle den sammen og putte den i lommen,som er den store forskjellen. Her i landet har de fleste sluttet å selge plastikkpose og da må man ha noe solid med seg. Papirpo...