Rufsete grønn cordjakke og bukse

 Jeg liker tanken på at jeg kan gå i denne dressen når jeg arbeider i Hagen og også ha den på meg når jeg senere går for å høre verdis dødsmesse. Samt at hvis jeg sovner i den i godstolen mens jeg hører på Goldbergvariasjonene, vil jeg ikke fryse. Vi snakker om universalantrekk fra Cordings, produsenten av gentry wear siden 1839, i London.

Jakken og buksen er ikke fra samme rull med grov cord, men det er jo nettopp den frigjørende tanken man trenger for å behandle denne dressen, som altså ikke er en dress, som et verktøy for å gå på pub, gå på galleri og så etterpå sitte på cafe og drikke snaps og hvis jeg søler litt potetsalat på jakken, så gjør ikke dette noe, iallefall dersom jeg er på Gmoakeller ved Stadtpark i wien og spiser schnitzel. La oss si et stykke kalvekjøtt som er banket ut til 0,25 kvadratmeter.

Denne dressen, jeg tror jeg skal kalle den det, selvom stoffet til bukse og jakke ikke kommer fra samme rull eller bolt som det heter i England, snakker til meg med en viss tyngde. Jeg vil tippe bukse og jakke tilsammen veier 10 kg. Jakken er selvsagt full canvas, og buksen har knapper for seler. Den såkalte poachers pocket på innsiden har plass til en iPad, eller en veldig stor lommelerke. Alternativt en bok. 

Sånn skal det være med en jakke for de stille stunder med et glass vin, og helgeutgaven av FT, på en stille cafe i 19 distrikt, hvor jeg for tiden oppholder meg.

Sånne jakker i tykk fløyel, skal ha tre knapper. Jakken har forøvrig Norfolk-rygg, et utrykk som var vanlig på 30-tallet og som raskt gikk ut av språket og inn i klesskapet. 
Det er stas med veldig store utvendige lommer med plass til at det man trenger på tur.
Jeg regner med at jeg med dette bildet tenkte å vise at Cordings har tapetsert knapphullet med besetning i kunstlær eller ektelær.
Produsert uforandret siden 1863, før det ble vanlig med belter.
Produsenten av stoffet 
Noe ganger er side adjusters greit å ha. Av en eller annen grunn, sannsynligvis for å spare penger, har denne innretningen forsvunnet fra de fleste bukser. En ond internasjonal sammensvergelse.
Er ermene er besatt med kunstlær. Det er her favorittjakker først blir slitt. En svært praktisk detalj.
Poachers pocket.




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer