Ball i wien
Det er ikke så ofte jeg bruker smoking og for den saks skyld dinner jacket. Forleden var jeg på mitt første seriøse ball i wien. Storslåtte lokaler, wienervals, jazz, swing, på det gamle keiserpalasset Hofburg. 2-3000 festkledde,damene i ankellange ballkjoler og herrene i smoking eller white tie, noen få i dinnerjacket.
En fin kveld, ikke minst på grunn av den flotte visuelle opplevelsen. Borgerne her, det var hovedsaklig lokale, lærer å danse wienvals og polka på grunnskolen og så danser de resten av livet. Det er flott å se at folk helt naturlig langt opp i årene danser og danser hele kvelden lang, mens man drikker sekt,helst Brundelmayer.
Mitt hovedinntrykk av kvelden, var at kjole og hvitt er mer flatterende enn en vanlig sort smoking. Jeg grep meg i å sitte og lage gode argumenter for å ikke kjøpe white tie antrekk. Det finnes mange gode grunner for å ikke ha utstyret i garderoben. Man kan leie det, det er ikke så mange ganger man går på ball pr år. Oversatt til norske forhold, hvis man ikke er frimurer eller medlem av en eller annen herreklubb eller til stadighet deltar på middager på det kongelige slott, trenger man ikke antrekket.
Bortsett fra disse gode grunnene, fikk jeg lyst til å få sydd kjolen og buksen. Modellen har vært uforandret de siste 100 år og det er heller ikke et spesielt dyrt kostyme. Det er gode grunner for at man kjøper og får tilpasset størrelse og snitt. Man kan leie dersom man har en helt vanlig størrelse, men heri byen er det ofte vanskelig å få leid i riktig størrelse, i ballsesongen.
Jeg er i tenkeboksen og må nok også finne ut hvor man kan få tak i kjole og hvitt uten at man besøker byens beste og dyreste skredder. Det er vel ullstoffets kvalitet som teller, sammen med snitt og sømmer. Som det sømmer seg.
Norsk bunad og generelt nasjonaldrakt er i utlandet stort sett likestilt med galla,dvs. white tie. Bortsett fra at bunad også er et formiddagsantrekk, slik at man slipper å kjøpe Morning Coat, som jo er dagantrekket og dagslektningen til white tie, som bare kan brukes etter klokken 18. hvis man er nøye på det. Her i byen er man svært grundig og streng på dresskode. I morgen skal jeg på presidentens nyttårsmottagelse og den er på dagtid og siden det er vinter, slår jeg til og bruker min Rogalandsbunad. Antrekket som ellers er påkrevet, er på slike formelle mottagelser ikke lenger Morning coat, men sort dress. Det er ikke noe gøy å kle seg i helsort. Jeg får alltid lyst til å ta på meg gule sokker og brune sko, men det går nok ikke.
Av uvisse grunner, kjøpte jeg helt vanlige og nokså tarvelige norske bunadsko. Med spenne og i loafer eller aurlandsko-stil. Heldigvis har jeg et par akkurat passende Trickers full brogue helsorte, hvor det er plass for de hvite lange raggsokkene som hører med til bunaden. Jeg har også sorte trickers i aurlandversjonen, i Trickerssammenheng kalt James Loafer. En pennyloafer som de kalles i New England.
Tilbake til kjole og hvitt. Hvis man går for dette, kan man supplere med sort kappe, hvitt sjal i silke, sort flosshatt og stokk i sort ibenholt med intarsia av elfenben. De fleste hopper vel over dette, det holder vel med å holde rede på hvor de spesielle knappene og snippene befinner seg.
Til denne kvelden gjorde jeg det som gnomene i tilsynsutvalget for dresser fraråder sterkt, nemlig å skjære opp sømmene på lommene. Jeg bestemte meg for at jeg trengte lommene til ulike ting som nøkler og iPhone og kort etc. Man ødelegger muligens siluetten og jakken, men funksjon trumfer design.
Kvelden foregikk forøvrig nesten korrekt. Jeg har lakksko, de er pene og fra Trickers. Av en eller annen grunn liker jeg dem ikke, i stedet ble det et par sorte Oxford fra Cheaney. Det optimale er selvsagt court loafers i kalveskinn eller patentlær. Jeg har ikke giddet å lete etter slike på en lest som passer foten min. De jeg har prøvd, har vært for smale. Court loafers er forøvrig et marginalt fenomen, og det er jo en god grunn for å anskaffe seg slike. Lakksko kan enhver noksagt iføre seg.
Det ble noe dansing denne kvelden, og det er grunn til å påpeke at dans krever litt ledig snitt. Det er også en fordel at stoffet ikke er for varmt.
For herrer og smoking gjelder den regelen at sløyfen er mest mulig skjødesløst knyttet. Har man jakke med working cuffs, er det etter min mening helt ok å kneppe opp en knapp, som en statusmarkør for vise at smokingen holder en viss standard. Min er laget i England hos Turnbull and Asser. God passform, men generelt vil jeg advare menn i min alder mot slike merker. Snittet er etter min menig altfor trangt. Jakkene fra merket er ofte laget i Italia, det er greit for tynne typer. Heldigvis er smokingjakken min laget på den engelske fabrikken, husker i farten ikke hvor den ligger, men det er der de også lager dinner jackets, med eller uten frogging, det fenomenet får jeg skrive om neste gang.
Jeg antar jeg falt for art deco stilen til jakken. Den passer sammen med en del bygg i New York.
Kommentarer
Legg inn en kommentar