Zambezi reisejakke fra Orvis

 Jeg fant den innerst i skapet på bopel i Norge. Den ble brukt i perioden 2011 -2015, da jeg pendlet mellom Norge og USA. En helt grei reisejakke fra Orvis, utført i slitesterk bomull. En jakke som man kan rulle sammen til hodepute eller vaske eller bruke som cargovest. Fordi den har så mange lommer innvendig, med og uten glidelås. Til penger og pass og reisedokumenter når man reiser til land hvor man fortsatt trenger papirer og hvor man ikke kan stole på verken at de tar kredittkort eller at flyselskapets app er operativ eller har dekning. Cash is King. Og da må man ha litt skjulte lommer for kontanter, dollar og euro.

Orvis er et amerikansk gubbemerke som lager klær for gubber, og som er store på klær til jakt og fiske og reiser. Jeg er sterk tilhenger av deres linje med T-Skjorter og Henleys, som altså er T -skjorte med lange ermer. Fabrikken til Orvis ligger ved elven Battenkill nær småbyen Manchester, i Vermont. I et område hvor gubber bruker fritiden til å gå i kirken, drikke bourbon og drive med fluefiske og jakt. Av en eller annen grunn selges kun fluestenger og annet til,fiske, i Europa. Det er mulig at Orvis er for ukjent i Europa til å satse på gubbeklær. Kleskolleksjonen ligner litt på gubbekolleksjonen til Barbour, eller for den saks skyld Laksen, som jo er store på jaktdresser i tweed. 

Generelt er amerikanske klær lite stilige. De er alltid romslige, noe jeg foretrekker fremfor syltynt italiensk snitt, men alle kan jo være enige i at amerikanske jakker er litt bondske i snittet. For å blend in, synes jeg det er helt greit å kle seg som en jeger eller fluefisker fra litt rurale strøk. Strategien fungerer helt fint så lenge jeg ikke åpner kjeften. Begynner jeg å snakke, beskylder folk meg straks for å være akademisk eller det som verre er, og da er løpet kjørt. Som diplomat er jeg vant til å snakke med alle slags mennesker fra hele verden, om hva som helst. 

Akkurat nå skal jeg kaste meg på et fly til wien og da skal jeg selvsagt iføre meg min vanlige reisejakke til sommerbruk, og det er modellen Reporter fra Fjellreven. Den har usedvanlig mange lommer og ble nok designet på den tiden da journalister dro med seg speilreflekskamera og brukte tunge zoomlinser og film.  Tri X og Ectacrome og Kodakcrome. En gang i tiden levde jeg det livet, med reporterblokk og sånne jakker. 

Gloriosa rotchildiana. En afrikansk klatrende lilje. Den vokser ved Zambezifloden.
Et eksempel på en reiseveske fra Filson. Postmannens veske fra 1930-tallet. Den mest kjente vesken fra Filson.
Veldig upraktiske hodeplagg fra Filson, med tanke på reiser. Den røde i ull, tilpasset sterk kulde. Den brune er tilpasset regn og sludd og kalles for andejaktlue lokalt i Seattle.
Orvisjakken med innerlommer.

Zambezijakke 
Slitekant på ermene, i skinn.

Orvisjakken. Gubbejakke. Passer til reiser.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer