Håpet er lyseblått

Ved nærmere ettertanke har jeg i løpet av de siste to årene kjøpt en god del klær i blått. Tidligere gikk det i hovedsak i jordfarger. Noe som selvsagt kan skyldes større forandringer i mitt syn, dvs at nå har jeg blitt veldig optimistisk slik at alt fortoner seg som lyseblått. Jeg husker fra min ungdom at en av seriene på NRK var «Jakten på spektralstenene». Nå har de altså dukket opp, i nærheten av meg, slik at jeg har blitt påvirket til å like mørke og mellommørke blå farger.

Noe som i dag førte til at jeg, på helt følelsesmessig basis, kjøpte en blå ullskjorte. Jeg har selvsagt ikke noe behov for en slik skjorte, det kan jeg bare innrømme med engang, men jeg likte fargene i stoffet, fra Moon Fabrics, UK. Et ullveveri som leverer stoff til både skjorter, overskjorter og dresser. 

Ute på landet, hvis jeg skal være sportslig, liker jeg å hive på meg en ullskjorte over en vanlig skjorte, i en del tilfeller også over under skjorter med lange ermene. I bomull. Når jeg tenker meg om, har jeg ullskjorter fra både Fjellreven og Pendleton og Cordings, så joda, jeg liker dem og bruker dem ofte.

Til min store overraskelse, etter at jeg hadde bestemt meg for å kjøpe skjorten, viste det seg at den var av typen overskjorte med lommer på sidene, samt innerlommer, men uten brystlommer. Dette faktum påvirket ikke min beslutning om kjøp, fordi jeg som nevnt valgte skjorten på grunn av at jeg likte så godt fargene i stoffet. Mørkeblå sjatteringer mot mellomblå skjatteeinger. 

Når sant skal sies, så er jeg alltid på jakt etter overskjorter i ull, spesielt fordi slike ikke er så enkle å finne. Overskjorter er lette å finne i USA fordi der går alle i overskjorter, mens man ikke gjør det så ofte i Europa. 

Merket har jeg allerede glemt, et helt ukjent merke for meg, men jeg kjøpte skjorten hos butikkjeden Manufactum, som opererer med butikker, en i Wien og 7-10 i Tyskland, nokså bra ting. Da mener jeg både design og kvalitet. De selger sko i Shell cordovan, det er jo et kvalitetstegn og de har en hel etasje med sjokolade og stekepanner i kobber, i sin butikk ved Freyung am Hof. Altså ved Hyatt Hotel, som for øvrig har en bra bar, som frekventeres av i hovedsak nyrike, en antagelse jeg har fordi klientellet kler seg som parvenyer. 

Når jeg først skriver om blått og det blåe lyset som har listet seg inn i min hjernebark, så er det verdt å nevne at en blå jakke, enten det er en blå Norfolk i tweed eller en i bomull eller silke, passer godt til en gul eller oransje bukse. Basert på den vanlige fargesirkelen, er dette farger som står godt til hverandre. Så min ferd videre på nettet eller i byens gater har nå fått en retning. Nemlig å finne noen slike sommer bukser. De er faktisk ikke så enkle å finne. 

Mitt favorittmerke når det gjelder bukser er bayerske Hiltl. Bukser som har et snitt tilpasset pølsespisende og øldrikkende tyskere. Jeg har nå gått runden i buksestørrelse 29,28 og 27 og er nå hjemmehørende i sistnevnte, nr 27. De passer uten videre på mitt gjennomtrente legeme, både rundt livet og på buksebeina. Jeg slipper altså å gå til skredder for å justere lengden.

Hiltl er det merket jeg følger med på, når Peek & Cloppenberg har salg. For å se om det dukker opp disse to odde fargene jeg liker, oransje og gult. I buksestørrelse 27.

Jeg har ikke blått blod, driver ikke med blotting, hører av og til på blå musikk, samt norske folketoner, som jo er blå. Samt at jeg er oppvokst ved kysten, der lyset er blått fordi det reflekteres innover dalførene og øyene fra havet. Muligens årsaken til min interesse for blått.

Slik ser stoffet ut. Blått. Overskjorte fra UK. I ull. 
Veveriet er av godt og gammelt merke. Peregrine er skjortefabrikanten.
Overskjorten i all sin prakt, avbildet i feil fargetoner. Jeg må finne ut hvordan jeg får korrekt fargegjengivelse på min iPhone. Kanskje jeg må oppgradere modellen, den er bare ett år gammel, men utviklingen går fort og kanskje den er utdatert.
Blått fra Chagall
Blått fra Chagall
Gult passer til blått


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer