Knall oransje joggesko

 Jeg gikk inn i butikken fordi jeg var litt tynnkledd og frøs litt. Så tok jeg rulletrappen opp til 5 etasje for å sjekke om de hadde overskjorter i ull fra Woolrich. Det hadde de, men ikke i min størrelse. 

Så tok jeg meg en runde i sports avdelingen, i hovedsak for å sjekke om de hadde noe på salg for sykling. Det hadde de ikke. Men de hadde salg på utvalgte modeller av Hoka og der fant jeg mine oransje Hoka One.

Hoka varer Max ett år, de går i stykker i hælen slik jeg bruker skoene, men det er noe man bare må akseptere når det gjelder Hoka. De er jo lette og gode å gå med, eller spasere i og jeg ser at stadig flere eldre, med slitne knær, velger denne skotypen. Bruk og kast er jo ikke helt bra, men andre joggesko er heller ikke slitesterke. 

De fleste jeg ser på gaten velger sorte joggesko. De er sikkert fine,men hva med litt farger i hverdagen? Jeg har bodd 4 år i tropene,i Uganda,omtrent ved ekvator, og der bruker folk så intense og sterke farger som overhodet mulig. Men jeg likte sterke farger før jeg kom dit også, så det hele er vel så enkelt at jeg liker sterke farger. Beige og ton i ton og hvitt er ikke akkurat min stil. 

 Generelt er det nokså vanskelig å få tak i herreklær i sterke farger. Eller sko. Så man må holde utkikk og slå til når man ser noe. Her i Europa, jeg holder til i Wien, er man litt forsiktig med farger. Det var litt bedre tider da jeg bodde i New York. I løpet av de 5 årene jeg bodde der, ble jeg fortrolig med fargepaletten til både Ralph Lauren og Brooks Brothers. Madrasruter. At eldre menn helt uten videre kunne gå rundt om vinteren i limegrønn bukse eller knall gul cordbukse. Det er vel strengt tatt bare Cordings i UK som har like stort utvalg av bukser i sterke farger. Samt Oliver Brown, også i London. 

Sterke farger på klær har sin opprinnelse i klær til jakt. Hvor det er om å gjøre å bli sett, slik at man ikke blir forvekslet med en hjort eller et rådyr og skutt. Historisk sett har også kirken vært glad i farger. Biskoper og kardinaler går jo gjerne i sterke farger, gjerne rødt. Opprinnelsen er også at purpur og krapprødt var de dyreste fargene. Som var forbeholdt konger og kardinaler. I dag er det vel slik at må være litt høy på pæra, eller ha en viss selvsikkerhet, for å gå på bar i limegrønn dress. Eller en i purpur. Historisk sett har sterke farger vært forbeholdt overklassen og the gentry. I dag går de rike i diskret zegna og knize og slikt. Fargene er overtatt av slike som meg, som bare er glad i farger.

Veldig fornøyd med oransje Hoka

Ikke så fornøyd med Musk





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer