TOTE-bagen

 Mitt bidrag til klimaregnskapet er å drikke organisk rødvin. På den måten er jeg med å binde karbon som har sin opprinnelse helt nord i Italia. Hvor det vokser nebbiolo. Ellers er jeg miljøvennlig ved å bruke totebag, som altså er handlebager. Sånne som ble brukt på 50-tallet, før plastikkposer ble vanlige.

Når jeg bor i Norge, kan jeg selvsagt bruke plastikkpose når jeg kjøper noe, men det er forhåpentligvis bare spørsmål om dumme politikere og tid før disse posene blir forbudt. Men i all hovedsak bærer jeg med meg en tote, eller to, og det ligger alltid en tote eller to i bilen. For meg handler totebag om en landcruiser eller traktor versus en liten Ferrari. Mine totebager tåler 50 kg og er svært solid konstruert. Totebager til kvinner er små og nette og av tynt lerretsstoff hvor det er påtrykt kvinnereklame. Vouge og sånt. Bilder av små søte kaniner før de skal slaktes. Rådyrøyne. Bloomies. 

I en passende totebag bør det være plass for ti flasker vin. Skal man på hytta noen dager, er det unaturlig å sitte på trammen og beundre utsikten i blåtimen uten å ha passende selskap, som jo er rødvin som avgir blå flekker på den hvite duken. En totebag rommer hverdagslivets gleder, kilovis med modne oster, lammelår, nykål, poteter fra Ringerike, smør fra Røros, håndpolerte egg fra fru Berg på Gran på Hadeland og muligens havabbor når den på etttersommeren er i sesong. Samt noen flasker IPA eller pils fra et bryggeri nær deg. 

Derfor skal en tote ha håndtak eller remmer av bridle lær, som altså er lær med en tykkelse på minst 3 mm. De skal være solid festet til det tykke stoffet som bagen er laget av, og sømmene skal være doble eller triple. En tote skal tåle alt, og litt mer. 

Som vanlig anbefaler jeg Filson, det amerikanske Seattle baserte merket for klær og bager. De bruker enten thin Cloth, som er oilskinaktig stoff i bomull, eller tykk twillvevd bomull. Noen av modellene har glidelås, noen har ekstra lommer, noen har en kjetting til nøkkelen, noen har en lomme til mobilen eller lommeboken. Noen har bare ett rom.

Min mest elegante tote, en som jeg kan bruke som sosial markør for utsøkt smak, er en filsonbag laget for brooks Brothers. Ivy League stil. Preppy style. Med signaturstoff fra brødrene. Av og til tweed og oftest noe stripete. Noe man kan hive inn i helikopteret på vei fra Manhattan til the hamptons og seilerlivet der. I reklamen er slike toter store og har plass til champagne, badetøy, paraply, og noen utgaver av Harpers. 

En egen underavdeling av toter er flytoter, de har man med seg sammenrullet, helt til man ankommer taxfree og bunkrer opp. De skal også tåle 20 kg rødvin og grappa. Det er derfor toter skal behandles med respekt og verdighet og være en integrert del av familien, der de utfører helt nødvendige oppgaver for å bevare sinnets munterhet.

Taxfree Toten skal være stor og tåle mye. Cabintoten skal være motsatt. Av tynt stoff, men med lange håndtak, slik at man kan skjule den under frakken. Noen flyselskaper er nokså restriktive og ekle når det gjelder håndbagasje og da må man smugle inn i kabinen vann, vin, reisebrennevin, reisepledd, hodestøtte, kolonialvarer og støttestrømper for dårlige knær, via en tote som bærer som en magnum 45 i et skulderhylster. 

Jeg har ofte lirt på hvorfor ikke reisejakker i bomull kan lages slik at man kan vrenge dem og få en stor tote. Jeg har da en reisejakke eller fem som har ryggstykke som oppbevaring,altså dobbel rygg med lommer. Det heter forøvrig kartlomme, og stammer fra den tiden kart var en kostelig gjenstand. Det er vel særlig i oppmålerkrerser slike jakker er vanlige, men de er også vanlige i mitt hjem. Jeg bruker dem når jeg har kjøpt bøker, de sitter bedre på ryggen enn i en bag når veien fra bokhandleren blir for lang. 

Forøvrig brukes tote i utstrakt grad som reklamebærer. Som vi så bruker som sosial markør for å vise at vi hører på en bestemt artist eller at vi har vært på et museum der man må stå i kø for å komme inn. Jeg har mest tro på noenlunde nøytrale toter. Mote som de heter i nyc. Mens tote. 

Hvorfor ikke ryggsekk, vil noen innvende. Svaret er at jeg bruker ryggsekk på fjelltur. Dessuten svetter jeg på ryggen dersom jeg skulle finne på, i vanvare, å gå til butikken med ryggsekk. Dessuten lider jeg av angst for å gå inn i en glassbutikk, med ryggsekken på, og så snu meg, hvorpå glass for tusener på tusener, f.eks. Riedel glass, faller ned og blir knust. I mange storbyer hater forøvrig lokalbefolkninger mest at turister går med uelegante ryggsekker. Det er oss. De vet at turister er bra for næringslivet, men de hater at folk ikke vet at de bidrar til den visuelle forsøplingen av en vakker by dersom de går med ryggsekk.

En vakker tote er et smykke som utrykker respekt for lokale skikker og de lokale oppsitterne, samtidig som toten bidrar med vern og omsorg for vinen og osten og fisken og lammesteken.

Hjemme hos oss har jeg foreslått at vi skal ha en vegg i stuen dekorert med vakre toter, de er vakrere enn malerier dersom de er laget av Filson. Foreløpig har min kone satt ned foten for toten. 

En enkel landsens tote fra filson i blått, og en litt mer fornem bytote fra brooks Brothers, laget av filson. Til høyre. Den har fire utenpålommer, med trykkknapp. De er beregnet for ulike oster og pateer.

Brooks Brothers signaturstoff, minner om seersucker, som er sommerens signatur også på the hamptons. Denne bagen har en glidelåsbesatt lomme for lommebok.

Bærereimer som også kan brukes over skulderen.

Tin Cloth heter dette stoffet, som altså er tynnere bomull satt inn med parafinvoks

Den røffe landcruiseren, som tåler alt, inkludert å bli overkjørt av en traktor.

En nødvendig detalj er remmen til nøkler. Etterhvert som man blir eldre, tenker man mer på mat enn nøkler.