Fjellanorakken i tettvevd bomull

Det urnorske på 70- og 80-tallet, var å gå på ski fjellet, særlig i påsken, iført fjellanorakk fra Bergans og Norrøna. Vi visste vel ikke om noe annet. Så ble det storm og uvær og skiturister døde av kulde og utmattelse. Nordmenn skal ikke syte, og dette var jo også før man kunne sjekke værmeldingen på iPhone,så folk tok ut fra fjellhyttene,fulle av optimisme, kaffe på termosen, og med lange ullsokker i beksøm -støvlene med Kandahar-bindinger, uvitende om at de gikk rett inn i snøstormen og døden. 

Bare med et solid og tettvevd stoff av bomull mellom døden og den tunge ullgenseren fra Devold, innerst. Så frøys svetten på innsiden av stoffet og selv om det var tettvevd i beste Thomas Burberry-tradisjon, han oppfant stoffet som også reddet Amundsen under sine polarekspedisjoner, så ble anorakken tung og kald. Så døde man, i beste 70- og 80-talls-stil, med det norske flagget sydd på ryggsekken helt på toppen. Noen ganger ble ikke likene funnet før under sauesankingen på høsten, og da hadde både jerv og ravn og ørn forsynt seg. Jeg tror ikke Nørrønastoffet i bomull var så sterkt.

Jeg fant nylig min Norrøna anorakk på loftet, og husket at jeg kjøpte den på tidlig 90-tall, ved opphørssalget hos Sportco i Klingenberggata. Et kupp på den tiden, for ennå var Gore tex jakker dyre og tette og funket dårlig. Å være nordmann var å gå på ski til Kikut hver søndag iført en slik anorakk, og starte turen så tidlig at man møtte folk på vei nordover, på veien hjem, til Appelsinhøydene og eplekake på Frognerseteren.

Teknisk sett fungerer en slik anorakk best på Svalbard eller i strøk hvor luften er usedvanlig tørr, sier erfarne fjellfolk som hele tiden lytter til værmeldingen. Nu til dags er det ulike plaststoffer som gjelder, og min gamle Norrønaanorakk har gått ut av tiden. Den er forøvrig ikke ekte anorakk, den har glidelås foran og noe så revolusjonerende nytt som borrelås i tillegg til YKK-glidelås. 

Selv for meg, som går svært lite på ski, jeg foretrekker helst sykling og god rødvin foran peisen, med en bok, fungerer denne anorakken primært som en sosial markør for at jeg faktisk hadde norsk anorakk i min ungdomstid og at jeg respekterer det urnorske ved å ha en anorakk med ulveskinnskant på hetten. Det er jo svært politisk ukorrekt, men nettopp derfor politisk korrekt. Vi driver jo med barnevern og hvaljakt og gaupejakt og ulvejakt i Norge.

Ulike klesplagg har absolutt verdi som markør for ulike verdier og interesser. Jeg ser ned på klær laget av plast, og jeg opptrer derfor ofte i rollen som tweed-entusiast ved å gå rundt med frakker og jakker i dette tettvevde stoffet fra Harris og slike strøk. Selv om jeg ikke har behov for et snitt tilpasset revejakt på hest. Engelsk herremote er tradisjonsbevisst og det er litt stas å ha en Tweedfrakk fra Cordings med avislomme på innsiden, selv om man nå for tiden aldri kjøper aviser. Billettlomme er også eksotisk.

Typisk for fjellanorakker i bomull, er at de representerer kontinuitet og generasjoner i familien. Man bruker gjerne bestefars gamle skianorakk fra Bergans fra tidlig 60-tall, bleket, full av flekker og slitt i sømmene, for å markere at man tilhører en nøktern skifamilie som ikke flasher gamle penger, men nøyer seg med å salte dem med i Vaduz og slike steder. Det finnes ulike modeller beregnet for sosial tilhørighet eller hobbyer, slik som røde kors anorakken eller skiforeningens gamle 60-talls modell. Som har sett mange stygge benbrudd og knekte staver, med eller uten trinser av lær. Den ultimate sosiale markør må vel være hvit anorakk som ble brukt av folk i Heimefronten under krigen, eventuelt for noen familier hvite anorakker brukt av norske frivillige under den finske vinterkrigen, da de kriget med kommunistene fra øst.

Anorakker har visse likhetspunkter med militære plagg fra 40-tallet som parkasen og duffelcoaten. Utpreget funksjonelle og billige å lage, og slett ikke fasjonable. En vindjakke skal bestå av tettvevd stoff i bomull, som holder vinden ute. Dagens ungdom forstår nok ikke ordet vindjakke, det har gått ut av tiden i takt med flommen av skalljakker av plast, som en god nordmann ofte har hengende i skapet i store mengder. 

Storheten til fjellanorakken i bomull er at den kan repareres i det uendelige, den er uslitelig og kan videreføres i mange generasjoner og man kan også sy på merker. I min ungdom, da jeg vandret i fjell, kjøpte vi merker beregnet på å sys på ryggsekk og anorakk da vi overnattet på turistforeningens fjellhytter. Slik at folk kunne se at man var fjellvant, selv om man ikke var så veldig fjellvant. Det er det slutt på i dag, skalljakker av plast tåler ikke at man perforerer membranen for å sy på dem fjellhyttemerker. I dag poster man på sosiale medier i steder. Det var dagens historiske innsjekk.

Ikonet for fjell og vidde. En ekte Norrøna anorakk i bomull.

Hvis man skulle være i tvil, selv birkebeinerne og sikkert også baglerne bruke fjellanorakker.

Obertauern i Østerrike, rundt 4 timers kjøring fra Wien og rundt en time sør for Salzburg. Jeg kom hjem fra skiferie der i går kveld. Stedet ligger på rundt 1700 meter og vi bodde på et spahotell som ikke tar imot gjester under 18 år. Hotellet var fullbooket.

Området er snøsikkert, har rundt 30 skiheiser og heisene og løypene er knyttet sammen med løypenettet i dalførene rundt. Stedet er ikke utpreget fasjonabelt, men likevel dyrt nok. Ingen nattklubber og bare en strippebule på strip-mallen,hvor hotellene ligger strødd på begge sidene mellom turistbusser og butikker som selger sprit, som turistene hygger seg med like utenfor matbutikken. Da vi var der, var det mellom minus 6 og minus 12 grader, og det er jo en perfekt temperatur for å kjøle ned vodkaen. Personlig synes jeg ikke det er stas å drikke på den måten, men jeg respekterer folk som vil spare penger ved å drikke rett ut av flasken i stedet for å gå på dyre barer. Når man likevel er godt og varmt kledd. På hotell vi bodde, hotel Enzian, hadde de en kveld vinsmaking i vinkjelleren, med gode rødviner fra Burgenland. Det var en fin opplevelse.