Teser for sølepytter og salt

 På min dialekt har vi ordet teser, som er noen gamle sko som brukes når man skal fra bislaget, der de bor, og bort til vedskjulet. Vi snakker om sko som man ikke passer på, og som er en ren bruksgjenstand. Da jeg flyttet fra Afrika tilbake til New York for så året etter å flytte tilbake til Norge, hadde jeg behov for mange spesialiserte sko som man ikke trenger i Afrika, hvor man stort sett går i sandaler. En type sko man trenger, er vintersko som tåler saltlake. Jeg er ikke interessert i å ødelegge vakre boots og sko i lær ved å bruke dem i saltlaken som sprøytes ut på fortauer og veier når det er vinter, fra desember til mars. I New England er det duck boots fra jj bean som er standarden for slike sko. Jeg fant et par fra kanadiske merrell som passet til min bruk. 

Det avgjørende kriteriet er at sålen gir feste både på tørr is, våt is og i sørpe og snø. Jeg konkluderte med at vibram artic grip var sålen for denne bruken. Vibram er en av verdens største produsenter av yttersåler for sko og de fleste skomakere har hengende et passende utvalg. Til pensko og spasersko foretrekker jeg en vibramsåle som er svært lett, f.eks. @moorflex. 

Vibram artic grip sålen, beklager at jeg ikke skriver ord sammen, men jeg er uvenn med stavekontrollen på iPaden. Den vil på sikt ødelegge mitt språk. Igjen, sålen.

Den er lett, har et godt mønster, og gummien, eller materialet som den er laget av, er tilsatt små sandkorn av et eller annet metall. Virkningen er iallfall forbløffende god. Det føles som å gå på skinner, hvis jeg hadde vært et tog eller en trikk. Jeg liker virkelig ikke å falle på glatta og synes også at jeg mister min verdighet som medmenneske dersom jeg faller. Denne vinteren har vært full av is og snø. Derfor har jeg brukt disse skoene i utstrakt grad, som betyr hver dag.

Det har vært vondt for meg å ikke ta på meg mine fine Cheaney furlined vinterboots eller mine brooks Brothers Shell cordovan boots, men jeg har vært streng. For det er en skam og det er slurv og det er utilgivelig å ødelegge flotte og randsydde sko fra wolverhampton ved å bruke dem i saltlaken. 

Jeg har trøstet meg med utrykket guilty food. Alle gjør det, men vi snakker ikke så mye om det og vi innrømmer det aldri. F.eks. Å kjøpe med hjem en stor boks med Mac and cheese eller spare eye ribs southern style. Sånn er det også med vintersko. 

Akkurat disse skoene er forøvrig vanntette og foret med et eller annet, slik at jeg i minus femten kan gå lykkelig bort til bakeriet som har flyttet inn i nærheten, åpent bakeri, og kjøpe inn noen poser med hjemmelaget Lubeck marsipan med appelsinlikør. Uten å falle på isen.

Jeg hadde i mange år et kontor nede i sentrum av oslo med utsikt til et fortau som hellet litt, både på langs og på tvers, hvor det gikk et vannrør eller noe nede i bakken, som gjorde at det alltid piplet opp litt vann. Når det var frost eller allerhelst frost og så et tynt snødekke, var det duket for underholdning. Hvem klarte seg og hvem datt på rompa ? Jeg så mange stygge fall, men uansett hadde de alle et fellestrekk, nemlig at de som falt alltid først snudde seg rundt for å sjekke om noen så dem mens de falt. Det er den grunnleggende leksjon i at man må ha egne sko til vinterbruk.

Look down, sier man og antyder at det er ikke dressen som definerer stilen til en mann, men hva slags omtanke man har gjort ved å velge passende sko fra wolverhampton. Trickers, Cheaney, Crockett & Jones, og tilsvarende. Siden jeg har en liten skade i ene foten og derfor ikke egner meg til å være hverken sirkusakrobat eller  fotgjenger på vanlige såler, om vinteren, velger jeg å bryte denne herreskoregel nr 1. regel nr 2 er aldri Square toe sko. Regel nr 3 heter randsydd, med enkelte unntak. Regel nr 4 er at cuban heels stort sett ikke bør brukes. 

Rågummisåler er forøvrig veldig bra på våt is, men de er til gjengjeld tunge, og passer strengt tatt best på pensko som brukes innendørs. 

Norske fjellsko og jaktstøvler har forøvrig stort sett veldig gode såler tilpasset norske fjell, med glatt leire eller fjell, og blokkmark. Jeg sverger til alfa skofabrikk når det gjelder sånne støvler. 

Etter mange års funderinger har jeg forøvrig konkludert med at patentlær av ulike typer, altså lær som er belagt med plast for å få en bedre glans, ikke er Haram. Kosher. Det er noe unaturlig over det. Jeg har ikke kassert mine patentlær sko til smoking ennå. Men lakk ligger ikke for meg. Til Black and white tie er det forøvrig korrekt å bruke court shoes i polert kalveskinn.   De mest vågale bruker selvsagt slippers i silke, men det er omtrent umulig å få tak i slike med en god gummisåle.