Fluchos fra Rioja

 Hagesko som ikke skal brukes til hagearbeid er en egen sjanger. De kan kalles hus-sko eller tøfler eller teser eller mokkasiner. Altså noe man har på seg innendørs dersom man har glatte tregulv eller det er golvkaldt hvor man bor eller at man må ha noe på seg når man går ut på terrassen av mur eller balkongen i mur for å sitte der og filosofere i skyggen av en slaps eller GT mens man hører på morgengnyet eller speider etter avftenrøden eller sitter mutters alene og hører på lyden av nattergalen. 

Utgangspunktet er tøfler med gummisåle og perforert overlær. Som gjør at tøflene kjennes luftige der fotbladets krumning går over til plattfot og planetar fascitt. Samt at slike sko skal lages av mykt kalvelær og sys på mokkasinmåten slik at skoen omslutter foten på en nennsom måte, omtrent som når en katt stryker seg inntil deg for å hilse. Ikke påtrengende, men man kan aldri overse en katt.

Disse skoene fant jeg i en helt ordinær skobutikk i Palafrugel på costa brava i påsken, etter at jeg hadde vært og kjøpt skinke og oster på en dyr, men god delikatessebutikk. Den heter Serra og ligger på torget.

De finnes i hvitt, sort og rødt og brunt og jeg valgte brunt i pur glede over at de satt så godt på foten og at de var så myke og gjennomtenkte i sin sommerlige konstruksjon. Sålen gir godt feste og det passer en senior som meg godt, der jeg stiv i kroppen etter dagens trening leter etter en bok eller en avis jeg ikke forsto. Tror jeg betalte 80 euro.

Hvis jeg skal lete etter slektninger til denne skoen, eller venner eller bekjente, kan man nevne den spanske skotypen espadrillos og forsåvidt den norske aurlandskoen, som jo også er en enkel landsens fiskerbondesko. De er også i slekt med seilerskoene, som jo som alle vet ble utviklet på 30-tallet av Sperry i New England. De ble forøvrig straks innrullert i Ivy league munderingens rekker. 

Denne typen sko passer ypperlig til bar hud ettersom skinnet er like mot som innsiden av lårene til de cubanske kvinnene som ruller sigarer med dem. Forøvrig litt av et kunststykke siden tørkede og fermenterte tobakksblader ofte er lette å brekke. 

Om noen måneder skifter jeg bosted til varmere land i syden og da vil disse skoene bli mine dagligsko,mens jeg vandrer rundt og tenker på hvilke sko jeg skal på meg til aftenens mottagelse eller middag. Min kone mener at sorte og formelle Oxford er de eneste korrekte til en formell aften. Jeg klarer som regel ikke unngå å velge brunt eller andre farver, gjerne two tones. Hemmeligheten er å ta på seg sin beste sorte dress og sorte sko og så skifte til brune sko akkurat ett minutt før vi går ut til den ventende bilen og da er det for sent eller for vanskelig å snu og skifte, selv om min kone blir lett irritert.

House slippers er forøvrig en egen avdeling. I fløyel eller skinn eller tweed eller silke. Grovere til vinterbruk og lette til private middager hjemme hos oss, der verten sitter og troner i sin dinner jacket i fløyel. De kan være litt varme, men til gjengjeld behagelig slaskete og ukonstruerte. 

For å feire at jeg fikk tak i disse skoene, som jeg ikke visste fantes, men de fant meg, kjøpte jeg meg en fin rioja vin, som jeg drakk alene ute på terrassen med utsikt over Tamariu bukten. Rødviner forsvinner fort, men murietta reserva 2016 smakte godt. Kjøpt på det lokale supermarked for 22 euro. Det er strengt tatt en god tradisjon å feire innkjøp av sko med en vin fra samme landet. 

Når jeg tenker meg om, burde jeg kanskje skaffe meg flere av denne skotypen. Tross alt tilbringer jeg jo en del tid i hjemmet og der kler man seg for seg selv og fremfor alt, det behagelige.

Sko som er etterlatt alene, uten skolester, prøver ofte på en litt subtil måte å si fra ved å plassere seg litt opprørsk på gulvet, omtrent som en tiger i firsprang mot en antilopekalv. 

Sålene er utpreget myke og når jeg ikke har annet fore, hender det jeg går rundt i Hagen med disse skoene for å føle hvordan jeg kan finne tilbake til min indre apekatt ved å vifte med tærne og prøve å ta opp et løvblad med bare tærne. Når man går med slik sko, kan man rulle på utsiden av fotbuen og på den måten gjøre belastningen til kneleddet mindre.