Frakk i utrengsmål
Jeg oppholder meg nå i Wien, og registrerer at her er det frakk som gjelder for herrer. Herrer i denne forbindelsen er menn over 40 år som har et beskjedent ønske om å kle seg med en viss verdighet. I stedet for å hive på seg en tilfeldig allværsjakke eller boblejakke aka dunjakke. En del av brukerne av frakk har også elegante silkeskjerf kastet over skuldrene, og gjerne med en hatt. Ikke så ofte bredbremmet. Stilen her er mer vanlig størrelse på brem og pull. Jeg ser folk komme slengende med åpen grønn lodenfrakk. Med grønn tyrolerhatt. Andre i en tradisjonell trench coat. En frakketype som får meg til å stusse på om jeg bør ha beltet kneppet eller om jeg skal la alt henge, som det heter i sangen til JJCale.
Uansett er loddet kastet og Rubicon er krysset, dvs Donau, og jeg har bestemt meg for å gå mye mer i frakk enn tidligere. Jeg har plutselig blitt en eldre herre med hatt eller flatcap. Det har faktisk gått så langt at jeg får tilpasset ermene hos skredder. Jeg liker frakker som ikke er for trange. Jeg har ikke noe behov for å vise frem min siluett gjennom å ha på meg et pølseskinn av en designerfrakk. En frakk skal ha plass til en solid jakke av tweed under. De få ganger jeg har behov for å posere som eksemplar av eldre engelsk gentry, tar jeg på en flanellskjorte fra cordings,en tweedjakke fra cordings og så en frakk med raglanermer. Jeg har to frakker laget av cavalry twill, og det er et ullstoff som er passelig høst og vårvarmt. Litt for tynt til de to gradene det er utendørs i dag.
Et av mine mindre ønsker, er å bli posør. Da ser jeg for meg den eldre herren som kommer inn i lobbyen og nennsomt tar av seg frakken og holder den pent over høyre arm. Jeg vil bare rive av meg frakken og tulle den sammen. Jeg har det altså ennå ikke i meg, men jeg er i alle fall en snobb, det skal jeg ha, der jeg sitter i min skrivestue, kontoret mot nord,der jeg ser fjellene på nordsiden av byen, hvor tyrkerne på slutten av 1680-tallet ble stoppet med hjelp av en mengde krimtartarer som kom de kristne i wien til unnsetning. Slik at man slapp å bli massakrert, slaktet og hengt opp på hjul og steile, mens barna ble sendt på slavemarkedet.
Når jeg nå beretter generelt om frakker, burde jeg sikkert ha gått gjennom de ulike frakketyper, frakkesjøter, og snittet som er mest fordelaktig for muskuløse menn som meg. Vi har jo også formelle frakketyper og de som er nokså mye mindre formelle. Jeg lar det ligge til senere, for bruk av frakk en en alvorlig sak og man må begynne forsiktig og ta den frakken man har, på seg. Det minner meg om at det alltid er hyggelig at noen hjelper deg av med frakken. Jobben min er å besøke folk, prate med dem for å samle inntrykk, og da liker jeg spesielt godt at serveringspersonalet straks frakken er av, gir meg et glass perlende sekt. Da kan kvelden begynne og jeg kan starte dansen.
Man kan jo tenke seg at hvis man i stedet for frakk hadde hatt på seg en allværsjakke, når man ankommer disse store stedene, noen ganger med plener som rommer flere tennisbaner. Ville det vært annerledes? Ville man blitt tatt imot på samme måten? Jeg tror ikke det. Selv om jeg er en slubbert, skaper klær folk og det er derfor et arbeidsverktøy somman må bruke. Generelt er nordmenn lite flinke med slikt. I Norge er det en statusmarkør å gå rundt i goretexjakke formå vise at man er sprek. Her er det en skam å ankomme i et slikt antrekk, og fadesen er fullkommen dersom man også har ryggsekk.
Jeg skal flanere nedover gaten og komme meg på en butikk som selger ull til å ha rundt halsen. Dagen er mørk og det er lett tåke her i område, men utsiktene til å snappe opp et silkesjal til å ha rundt halsen, sammen med min lodenfrakk fra Steinbock, på salget hos Peek und Cloppenberg i Graben, har fått meg i godt humør.
Kommentarer
Legg inn en kommentar