Transportjakkene
Teknisk sett er denne jakketypen utpreget britisk og laget for jakt sent i sesongen, hvor det både kan forekomme regn og sludd. Noen av modellene er foret, noen har uttagbart for. Noen av jaktjakkene, de kalles shooting jacket, er også laget i bomull. Jeg har en fra Grenfell i bomull, den er svært praktisk fordi den ikke er så varm og tung som jakkene i tykk tweed.
Fordi jeg bruker disse jakkene som hverdagsjakker, og ikke til jakt. Jeg bruker dem når jeg skal ha noe i butikkene i nabolaget og etterpå ta meg en kaffe eller et glass med et eller annet, øl eller sekt. Jeg kan putte varene i de store lommene, designet for 20 kg med haglpatroner, eller i en innvendig viltlomme. Så kan jeg sitte varm og god på en utendørs cafe og se på folk, på vei hjem.
Da jeg for noen år siden flyttet til wien, viste det seg at bydelen vrimlet av eldre menn i denne typen tweedjakker. Jeg ble en del av et fellesskap, selvsagt på falske premisser. De som bor i nabolaget har ofte et jaktslott eller en jakthytte i fjellene utenfor byen, hvor man drar i helgene for å skyte hjort og rådyr og dådyr. Hvor bruken av denne typen shooting jacket er en del av uniformen. Som man også ifører seg når man skal på butikken eller det lokale vertshus.
Det føles som et merkverdig sammentreff at jeg uten å vite noe om fenomenet med jaktjakker i tweed, og at de som bruker slike jakker ofte bor i eldre bydeler,dvs bydeler med eldre penger, faktisk flyttet til 19 distrikt i wien, og på en måte kom hjem.
Sesongen for bruken av slike jakker er fra november til april, etterpå blir de for varme.
Det er forøvrig mange antrekk som blir populære utenfor sitt opprinnelige bruksområde. Jeg kjenner ingen som spiller polo, men mange som går rundt med poloskjorter. Om sommeren går jeg gjerne rundt i Bermudashorts i lin, uten noengang å ha jobbet i det offentlige på Bermuda, med sorte knestrømper og hvit kontorskjorte med korte ermer.
En kampsak for mener kanting av ermene med skinn eller kunstskinn. Noen av disse jakkene er mye brukt, og god tweed blir ikke slitt, unntatt på kanten av ermene. Der skal denne typen jakke være kantet med egnet stoff. En av shooting jakkene mine er kantet med lodenstoff, de andre ikke. Jeg har kjøpt inn stoff og lover at jeg skal få skredderen min til å utføre denne jobben.
Hverdagsjakker av denne typen er noe slafsete, de er designet for bevegelse. Derfor er de rommelige og som nevnt, de rommer 20 kg kolonialvarer i lommene. Det er grunnen til at de er populære i mitt hverdagsliv. Jeg har ingenting i mot en trench coat, men det er lite man får med seg når man bruker slike frakker. Bortsett fra at profilen blir mer flatterende, ettersom denne frakketypen er designet for militær bruk, slik at brede skuldre og smalt liv profileres i snittet.
Nå dukker det opp en mulighet for å skrive noe nedlatende og nærmest frekt om Filsonjakker, som jeg også er en tilhenger av. Det er at de også har mange lommer, og er også utformet slik at man kan bære med seg et helt lov i lommene, og særlig i den store kartlommen på ryggen. Bortsett fra at man ser ut som en idiot når man gjør det i en Filsonjakke. Man kan pakke inn mye mer varer i lommene på en shootingjakke og likevel se bra ut.
Området er et minefelt. Det praktiske står mot det estetiske. Jeg ønsker av innlysende grunner å ikke å bli observert i allværsjakker. For meg representerer slike jakker alt det jeg forakter i den norske kulturen, hvor kortversjonen er ingen kultur og masse allværsjakker og dunjakker opp og ned i mente. Da er du eneste nordmann på ski.
Kirkekonserter er et vanskelig tema. Gamle domkirken i sten, enten de er romanske, gotiske eller i barokkstil, er kalde. Om to dager skal jeg på kirkekonsert i Stephansdomen, og sist jeg var der, hadde jeg på meg for lite. Såvidt jeg husker, hadde jeg på med en dress i tynn tweed. Denne gangen vil jeg ta turen iført en tweedfrakk utenpå tweedjakken. Fordi man også trenger noe å sitte på, dvs slik at man ikke fryser ræva av seg, som det heter her i det dannede nittende distrikt.
Å kle seg med stil og verdighet, er ikke alltid like enkelt når man også skal ta hensyn til praktiske forhold, som f.eks, dårlige knær. De har ført meg inn i et sidespor når det gjelder elegansen, men også at jeg har utviklet en egen stil. Black Tie og sorte hoka joggesko. Jeg gidder ikke å ha det vondt hvis jeg skal hygge meg på en mottagelse hvor tanken er at man skal spankulere rundt og konversere folk i øst og vest. På en middag, hvor man blir sittende, mens den ene retten etter den andre blir trillet inn, kan man ha pensko. Som stort sett har såler som gir for liten demping.
Fordelen med en eklektisk stil er at dette gir signaler om at man også rent personlig er en smule original, eller eksentrisk. Det betyr at man får et større vindu for å fremme forfriskende standpunkter på en ukongruent måte. Som jo er mer avslappende enn hele tiden å prøve å unngå småsludring. Stringente samtaler er bra, men de hører hjemme på kontoret og ikke i fritiden.
En britisk jakke i gammeldags tweed stil. Den har jeg brukt ofte i 35 år. Slike jakker er uslitelige og går ut av tiden etter eieren.
Kommentarer
Legg inn en kommentar