Dunvester

 Folk, både rare og helt vanlige folk, går av og til rundt med dunvester. Iført en genser eller tynn jakke, er det forståelig at man i kaldt vær vil varme seg litt ekstra ved å ta på seg en passende dunvest. Jeg ser dem overalt, særlig når kulda setter inn og nettene blir lange. 

På et salg, det må jo ha vært på våren, herjet det merkelige krefter i mitt omrissømme sinn. Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg det for meg at jeg trengte dunvest. Det må ha vært særlig kaldt og fuktig den dagen, eller kanskje hadde jeg influensaubehag eller kregda eller bronkitt eller mild corona. Det er absolutt  noe i det med at valg man tar som forbruker også er basert på rene kroppslige behov. Går man skrubbsulten inn i en matbutikk, kjøper man mye mer mat enn når man handler der som stappmett.

Filson er jo en egen kult, og nokså ukjent i Norge. I USA er Filson en kult for en stor gruppe med med skjegg og en usunn interesse for kniver og våpen, samt litt andejakt i ny og ne. Jeg er ikke jeger, men Filsonkulten tillater medlemmer som ikke jakter, eller bærer pistol i hylster innenfor vesten. Sånt er jo lovlig i de fleste av delstatene, og noen steder er det også påbudt, har jeg hørt, uten at jeg har fått sjekket dette nøye. Stand your ground som det heter, er jo en eksotisk tankegang, at man nærmest har plikt til å skyte ned inntrengere på tomten din. 

Så det må være et ubevisst ønske om å bli betraktet som denne typen medmenneske , altså en fyr som trekker fortere enn sin egen skygge og som også står for det noen mener man skal stå for, som har fått meg inn på ville veier og ønske om å gå med vest. Jeg har forresten en ullvest fra Filson, den er fin og behagelig gå med.

Da jeg fikk de to dunvestene fra Filson levert, mente jeg at jeg hadde gjort et godt kjøp, og at disse vestene  ville representere et vesentlig og fornuftig tilfang til min samling av vester. Noe som viste seg å være langt fra den praktiske erfaring. Jeg får meg ganske enkelt ikke til å gå med dunvest. Jeg har drøftet problemet med venner som er kjent for sin solide dømmekraft. De har det også på samme måten. De har også skapet fullt av dunvester, men de vil ikke bli assosiert med den typen mennesker som går med dunvest. Jeg tar av og til på meg en dunvest, for å gå ut i Hagen og legge litt søppel i søppelkassen. Så går jeg tilbake til godstolen for å se på litt TV. Et destruktivt mønster. Tankefeil. Jeg bør kunne klare å begynne å gå på nærbutikken iført en dunvest. Jeg kan jo begynne der. Å bruke dunvest når jeg kjører bil, fungerer heller ikke. Det blir for varmt, der jeg sitter og funderer over hvor knappen for sports mode er. 

Det sikreste tegnet på at din nabo er fra USA, er at han kan observeres i parken joggende, i shorts, selv om det er minus fem grader og sno. Da jeg bodde i New York, var dette merkelige fenomenet en av de tingene jeg alltid undret meg over. Sammen med sportspuben på hjørnet av York avenue og 81 st, hvor collegeungdom hjemme på ferie drakk store mengder øl på formiddagen mens de så på amerikansk fotball. Samt damer som hadde utført kirurgi i ansiktet, dvs fått veldig  fyldige lepper etter større injeksjoner med Botox eller Restylane eller silikon. 

Jeg tror at folk fra USA har et eget gen for dunvester. Det må være forklaringen. Et gen som mangler i min arvemasse, som ellers er disponert for mye annet rart. Men jeg respekterer folk som har forfriskende standpunkter eller bærer sin dunvest med stolthet og glede om sommeren, såvel som vinter og vår. Men det er ikke min greie.

Når det blir kaldt i været og man får lyst til å drikke rødvin og spise saltmat med Speck fra Tyrol, er det fint å iføre seg ullsokker. Denne typen ullsokker er for tiden min favoritt, til sportslige og usportslige turer i skog og mark og gatelangs. De er strikket på en løs og ledig måte,slik at de ikke blir for varme. Det er Manufactum, på nett og med butikker her og der, dvs her, og også i Tyskland, som selger disse sokkene.

Mønsteret på disse sokkene er mønsterbeskyttet, leser jeg. Det er godt og trygt å vite, særlig på glatta. Hvor vi trenger alt mønsteret vi eldre kan få, med og uten brodder.

En Filson dunvest. Har planer om å bruke den til andeopdrett i fremtiden. 

Jaktdunvesten. I USA brukes slike vester mye til andejakt og gåsejakt. Gjess blir forvirret av mønsteret og blir et lett offer for den store jegeren med det lange geværet som står der i sivet og plaffer løs på fugler som ikke vil noen vondt. 

Kragen er behagelig og mossy oak er et trygt navn.

Varmelommer for kalde eller grådige hender, alt ettersom, skal en amerikansk dunvest alltid ha.

Her er lommen for å varme hendene skjult. På grunn av kamuflasjemønsteret. En dyktig jeger vil likevel i kaldt vær, finne disse lommene, på forsiden av vesten.