Perfekt bekledning

 Noen ganger kler man seg for varmt, andre ganger litt for tynt. Noen ganger tar man på seg nye sko som ikke er gått skikkelig inn. Man glemmer billetten hjemme. Man glemmer mobilen. Det begynner å regne tett før man er hjemme. Det dukker opp et tropisk regnskyll som gjør at alle klær, inkludert underbuksen, blir gjennomvåte.

Det handler altså om å kle seg for forholdene. I går hadde jeg en slik aften. Hvor jeg traff bekledningens mysterier helt perfekt. Hoppkanten vil jeg definere som det øyeblikket man går ut av huset og ikke lenger kan ta på seg noe annet. For meg er det når hageporten smekker igjen og jeg skotter oppover gaten om lokalbussen kommer.

I går kveld var jeg på klassisk julekonsert i Musikverein. Jeg hadde sett for meg tre tenorer med dårlig teknikk, samt en forkjølet Sissel Kyrkjebø som prøvde å synge låten Å vestland, vestland til melodien av gladejul. Heldigvis er jeg i wien og der slipper man ikke unna med dårlig kvalitet. Musikken var fin, med fiffige arrangementer av julens mest kjente sanger. Publikum fikk også lov til å synge med, «White Cristmas» og «O Come All Ye Faithful».

For Grosser Sal er lumsk. Det er den store salen med veltemperert og perfekt lyd, hvor veggene er belagt med bladgull og hvor hele verden sitter hver 1.nyttårsdag og ser orkesteret spille wienvalser. Lumskheten er ventilasjonsanlegget. Som er veldig godt. Det sørger for at temperaturen ligger på 16-18 grader, noe som er fint dersom man er orientert om det på forhånd. Min kone tar med seg er ullsjal og jeg kler meg alltid i en lett tweeddress. Den jeg pleier å ha på meg, er middels lett donegal tweed. Brun. Stengt tatt mørkebrun. Jeg har prøvd med vanlig kontordress i 120 -ull, altså den vanlige tykkelsen på stoffet, men da fryser man. Som alle damene som satt der i går kveld, med kjoler med bare skuldre. Man må lide for skjønnheten. 

Kleskoden på en vanlig konsert i Musikverein er avslappet og tilpasset turister. Mange går i joggesko. Men det ligger likevel en forventning om at man bør kle seg med en viss respekt. Tror ikke man kommer inn i shorts. Og sandaler. Jeg går konsekvent i mørk dress og pene sko og kapitaliserer på dette ved å få god behandling av betjeningen. Mannen som anviser plasser og tar frakken min, får tips, og lyser opp hver gang han ser meg.

På denne tiden av året er det greit å iføre seg en lett dress i tweed, det er nå 3 grader ute og vinden fra vest uler i de doble vinduene i huset, som er fra 1920 og hvor de originale vinduer er beholdt og renovert, med gode og nye pakninger i gummi. Det er 20-30 cm mellom innervindu og utevindu og i denne karmen plasserer jeg av og til en flaske med pinot noir, som jeg sitter og drikker, mens jeg flanerer gjennom nyhetene på min iPad, mens jeg samtidig ser på TV. Temperaturen mellom innervindu og utevindu ligger jevnt og trutt på rundt 12-16 grader. Perfekt for en pinot noir. 

Om sommeren er det et helvete å kle seg for konserter. Det er for varmt ute og for kaldt inne og noen ganger, på mottagelser, er det 35 grader inne, og bare 20 grader ute. Vi har alle våre problemer og bekledning av rett type er ett av dem. Seersuckerstoff om sommeren og lett tweed om vinteren. Jakker av råsilke er overraskende varme. Lin er linnt og svalt og fint om sommeren. Filson safariskjorter er fine om sommeren, det er også kortermede Brooks Brothers Button Down skjorter.

Hvis det er sne i gaten og innsjøene er frosset til, må man kle seg for vinteren.

På julekonserten i går ble paukene flittig brukt. Det blir ikke jul uten at man trommer julen inn. På en julekonsert blir det også brukt bjeller i musikken. Hestedrosjene her i wien bruker bjeller, og sammen med lyden av stålbelagte hestehover mot gatestein, er dette lyden av turistområdene. Sommer som jul. Bortsett fra duften av gluhwein, en søt rødvin tilsatt kjemikalier og krydder. Forstår ikke hvorfor folk er så glad i dette fludium.

Gull på veggene sikrer perfekt akustikk.

I disse førjulstider kan det av og til gå galt for de fleste. Julen drikkes inn fra morgen til kveld.

Snapseglass er vanlig juletrepynt i denne byen, hvor man gjerne tar seg noen marillenschnaps etter en halv kilo pølser.