Leserbrev nr 11
Det har kommet en brev til redaksjonen med et uvanlig innhold
«Hei, jeg er som til fleste av leserne her ansatt i privat sektor, mellomleder, god økonomi, nøkternt forbruk i familien, selv om vi har hus og to hytter i Bærum, prøver vi å unngå sløsing. Man kan få inntrykk av at denne blogger nærmest forherliger forbruk, ofte av klær og sko som man ikke trenger. Bør vi ikke som forbrukere prøve å kjøpe færre ting heller enn å kjøpe mange klær? Jeg tenker på mine barn som jeg prøver å oppdra til å ha miljøbevisste holdninger. Men jeg er enig med deg i at det er bedre å kjøpe et plagg av god kvalitet, som kan vare i 10 år eller mer, enn å shoppe i vei og så bare kaste ting. Jeg ser frem til hva du mener om prangende forbruk og sløseri og lite miljøvennlige holdninger. «
Hilsen mann (49, Bekkestua), tidligere medlem av både høyre og venstre, nå litt aktiv i MPG.
Takk for noen gode spørsmål!
Jeg skal gjerne innrømme at denne blogger skriver en del om klær og sko som man slett ikke trenger. Det var dagens innrømmelse.
Forøvrig er min hovedtese er at det både er miljøvennlig og økonomisk fornuftig å kjøpe kvalitet. Hvis man kjøper et par Trickers sko, kan man forvente at overlæret holder til muligens10 omsålinger. Det betyr i praksis at skoene, dvs overlæret, vil vare livet ut. Det samme gjelder en Harris tweed jakke eller en tweedfrakk i donegal tweed. De vil vare livet ut og gjerne en generasjon til. Det er et slikt forbruk jeg anbefaler.
Det krever at man leser noen bøker om emnet, og bestemmer seg for en standardgarderobe og vel så det, basert på de forventninger man har til resten av sitt liv. Samt hvor man jobber og hvilken livsstil man generelt har. Jeg kan nå fastslå at enhver gjenstand jeg kjøper inn, er sløseri. Jeg har det jeg trenger og vel så det. Det betyr ikke at man kan unne seg litt forbruk som ren hygge. Alle har sitt, noen går på nattklubber eller driver med gambling eller har 20 skipar. Jeg kan unne meg ting som jeg synes er morsomme, fordi jeg ikke driver med gamling eller har dyre biler.
Jeg er helt enig med deg i at barna bør læres opp til en nøktern livsstil. Klær og sko kan repareres og man skal ta vare på tingene, men man skal også kjøpe kvalitet. Fordi det lønner seg. Jeg må innrømme at jeg ikke liker det jeg nå forteller, at man bør være ansvarlig og fornuftig og miljøvennlig, og ikke ha et prangende forbruk. I mitt liv er det til tider stor avstand mellom liv og lære, men jeg holder det for meg selv.
Andre klesblogger lager lister over hva en mann bør investere i av bekledning og sko. Det finnes mange meninger om slike lister. De beste listene er sikkert laget av dem som har Aspergers, vi andre har sikkert mer slurvet lister med for mange gjenstander. Det er også tale om personlig smak. Jeg liker klassisk engelsk herremote og min garderobe er sterkt preget av dette. Jeg har også en viss avsky mot dunjakker og plastjakker, som vel kalles allværsjakker og som skal være pustende, men det er de aldri.
Akkurat nå er jeg inne i en periode i mitt liv hvor det kreves formelle antrekk, og derfor har jeg tilpasset eller utvidet garderoben til dette. White Tie og Black tie og sånt, som krever lakksko og et passende utvalg av formelle sorte sko, med lukket snøring, gjerne av Shell cordovan. Privat går jeg gjerne rundt i shorts og T-skjorte, med er glass vin i hånden, mens jeg ser på debattprogrammer på TV, gjerne om politikk. Så plager jeg min kone med interessante synspunkter på poltikk, gjerne også iført en dressing gown fra derek rose. Jeg er snobbete fordi jeg liker kvalitet, men jeg gidder ikke å posere i det offentlige, det krever for mye planlegger. Så jeg følger normene. Som gjerne er sort dress, sorte lange sokker, sort belte, hvit skjorte, blått slips, sorte sko med lukket snøring, gjern oxfords. Sort frakk. Sort beret i chasmere, det er en uvane jeg ikke klarer å bli kvitt. Jeg gidder ikke bruke hvite hansker på ball.
Jeg foretrekker skjorter fra Brooks Brothers, som jeg har kjøpt på salg, fire om gangen til 199 dollar. Ifølge litt nerdete nettsteder, tåler disse opptil 250 vask før snippen er sliten. Da kastes skjortene. Tattersall skjorter, flanell, fra cordings, som jeg bruker i fritiden, tåler langt mindre, muligens 50 vask. Sånn går dagene, jeg har planer om å lære meg å bruke regneark for å holde oversikt over inngående og utgående balanse for klær, men har slått det fra meg. Men jeg kaster slitne klær.
Alt i alt regner jeg meg som en forbruker som både har et prangende forbruk, fordi jeg fortjener det, men også en miljøbevisst forbruker fordi jeg kjøper ting som varer evig. Når jeg dør vil Fretex bli glade.
Min avsky mot klær av plast preger mine innkjøpsvaner. Jeg kjøper alt i bomull, lin og ull, selv om mine sorte og lange silkesokker er lite holdbare, og sikkert også produsert på fabrikker med barnearbeid, i Kent eller Cornwall.
I går gikk jeg en to timers tur, som vanlig iført min grønne vindjakke fra Grenfell, i tettvevd garbadinstoff av bomull. Den er laget for Cordings, etter tegninger fra arkivet fra 30-tallet, og den er laget slik at det doble stoffet holder regn ute i to timer. Fordi det ytre stoffet sveller og blir tettere, mens det indre stoffet holder seg tørt. Jakken er bare 4 år gammel, men jeg har allerede brukt den så mye at jeg måtte få skredderen til å sette på condurastoff på mansjettene på ermene. Den jakken er kronjuvelen i mitt forsvarlige forbruk. Jeg er mer miljøvennlig enn MDG-folk, og sånne folk man også si mye nedsettende om. For det første, de er selvrettferdige og mener de er bedre enn andre, også i moralsk forstand. De kjører rundt i dyre Teslaer, og de er også ofte i dårlig humør fordi de ikke spiser kjøtt og derfor lider av kronisk mangel på B-vitaminer. De bruker også ofte plastjakker, laget av småbarn på fabrikker i indokinesiske fjelltrakter, fulle av arbeidsleirer hvor folk med avvikende politiske synspunkter blir torturert ved at det leses opp tekster med stavefeil, samt språkfeil
For det andre, man skal se på hva folk fra MDG gjør, og ikke hva de sier, fra sine superduperdyre leiligheter i Ullevål Hageby, der de sitter og gomler boller bakt på spelt, slik at de får permanent dårlig fordøyelse, mens de hygger seg med et glass organisk gulrotsaft.
Tilbake til herremote, og det gjelder det buddhistiske element. Man må akseptere at mange innkjøp er unødvendige. Man tar feil, man liker ikke jakken, man har i et anfall av hybris kjøpt for trang jakke eller med feil snitt. Da må man ta frem sin indre buddhist og bare la det være. Heng klærne innerst i skapet.
Miljøvennlig forbruk er også knyttet til å finne seg en god skredder. Bukser skal justeres, ut og inn, og knapper skal flyttes, jeg legger alltid på meg litt om vinteren, der jeg sitter og ruger i biblioteket og en flaske rødvin, mens jeg tenker onde tanker om verdenspolitikken. Når våren kommer, blir jeg igjen aktiv og drar rundt og kjøper unødvendige ting, som holder meg slank.
Valuta er også en forbannelse. Jeg husker tiden i USA, hvor dollaren var på 7,30 NOK, og jeg kunne kjøpe Trickers sko på salg for rundt 30 prosent av dagens priser. I dag har både valuta og også priser lokalt gått helt amok. Heldigvis kan jeg si at jeg hadde det jeg trengte før dyrtiden slo inn, sånn rundt mars 2020. Lykken var bedre enn forstanden, for hadde jeg visst at dollaren plutselig skulle opp i 11,30 NOK, hadde jeg på et tidligere tidspunkt supplert med Alden sko fra aldenofmadison, 44 th og Madison ave. Nå mener jeg at de er altfor dyre.
Inspirert av disse nokså nøkterne betrakninger om grønt forbruk, skal jeg nå iføre meg min grønne shooter jacket fra grenfell og ta meg en kjøretur i en bil med dieselmotor. Takk til innsenderen som fikk meg i gang med en rant om forbruk på kryss og tvers.
Commandosåle. De er praktiske når det er litt søle ute.
Kommentarer
Legg inn en kommentar