Leserbrev nr 6

 «Heisann! Jeg er en Oslo-mann som jobber som leder i et større forsikringsselskap. Jeg er i 50-årene og vil vel karakterisere meg selv som konservativ i klesveien. Jeg leser av og til klesblogger og også bøker om herremote, de bøkene får jeg som gave fra min yngre kone, hun vil sikkert at jeg skal begynne å kle meg litt mer moderne. Mitt spørsmål er hvor alvorlig man skal ta råd om ulike ting som man finner i disse bøkene. Det virker som de er skrevet for en annen tid. Et eksempel er at man aldri skal ha brune sko på seg, når man er i byen, kun når man er på landet, i helgene. Tilsvarende skal det være veldig feil å bruke tweedjakke i byen. Den skal være forbeholdt det rurale liv. Du virker som en reflektert og oppegående blogger, derfor spør jeg deg, hvordan skiller man Clinton fra hveten i denne sammenhengen? «

Hilsen leder med et konservativt sinnelag,men også med ung kone som liker litt av hvert som ikke jeg liker.

Svar, fra en innsiktsfull blogger.

Alt til sin tid. Det betyr før 1940, i London. Hvor ambassadører hadde egne varianter av sjaketten,og hvor det var en selvfølge å kle seg i kjole og hvitt til middagen. Så har en del av dette forgangne blitt hengende igjen i bøkene om herremote, og ingen har hatt vett til å rydde opp i dette rotet. Reglene er som følger

1 Man kan kle seg i hva som helst man anser passende, innenfor normale sosiale koder. Vi skriver 2024 og det er bare idioter som følger moten, samt skikk og bruk fra 1920. 

2 Man må kle seg i henhold til den klanen man tilhører. På jobb bør man strengt følge kleskoden, selv om man mener den er avlegs

3. Klær er typiske statussymboler, som man bruker for å regulere selvfølelsen. I form av moteklær, dyre klær, klær som signaliserer at du har et yrke som mange ettertrakter. Såsom jagerflyver. 

4 Når det gjelder klær, kan man i Norge tøye strikken nokså langt. De fleste går uansett rundt i sjuskete allværsjakker og sko laget av plastikk og Gore tex. Men man kommer ikke inn på Wienerball uten å ha kjole og hvitt. Man bør absolutt vise respekt ved å komme i sort dress og sort frakk i en begravelse. I andre land er klær en mye tydeligere markør for sosial status enn i Norge.

Jeg bryter gjerne regler hvor straffen for det er positiv. At jeg får tilsnakk fra fremmede og vakre kvinner for mitt antrekk. Sånne ting. Men innenfor loven om hvilke farver man kler og hvilke farver som passer godt til hverandre. Slik som blått og oransje. Jeg har to Norfolkjakker og de skal jo ifølge motebraminene kun brukes på landet. Det er ikke noe å bry seg om. Sålenge man kler seg relevant og bra, er det bare fint å bruke klær som man liker. Jeg er en stor tilhenger av safarijakker,jeghar forøvrig vært mye på safari i de årene jeg bodde i Afrika, men primært liker jeg safarijakker fordi de er praktiske og har mange lommer. Det samme gjelder shooting jakker i tweed. De er utpreget praktiske og har store lommer med plass til det nødvendige, inkludert en lommelerke og en iPad.

Det finnes likevel ting man absolutt ikke kan gjøre, uten å signalisere at man er komplett idiot. Det er for det første, å kneppe nederste knapp på en vest, og det neste er å gå med herresko med firkanttupp. Da kan man risikere å bli satt i,fengsel av motepolitiet.

I mitt sivile liv må jeg selvsagt innordne meg etiketten på de stedene man er. For statsoverhoder kler man seg etter protokoll. Som blir formidlet på papir. Formelle middager om kvelden krever sort dress og sorte sko, men slips er på vei ut. På store mottagelser kan man være dristigere, og også gå for grå dresser. Men ikke gule.

På fester kan man kle seg enda mer drastisk og dristig. Gjerne dinner jacket.

På grillfester eller mottagelser med grilling, foretrekker jeg klær som tåler grillsaus og sot.

Når det er over 30 grader, bruker jeg seersuckerstoff til bukser og dresser og skjorter.

Forøvrig kan man slippe unna med det meste dersom man er selvsikker og frekk og har en kjapp replikk. Det gjelder også i klesveien.