En ferdig utvasket Fjellrevenbukse dukket opp

 Det var stor stas da en nokså gammel Fjellrevenbukse plutselig dukket opp innerst i et skap da jeg skulle snekre litt og lette etter min Makita stikksag. Jeg har gått over til Makita 18 volt og har etterhvert fått meg kjedesag, sirkelsag, hekksaks, slagdrill og sykkelpumpe. Alt med to stk 18 volts batterier og en ladestasjon som har luftavkjøling. 

Jeg tror turbuksen stammer fra 90-tallet, fordi G-1000 stoffet som Fjellreven bruker til turbukser, har forandret seg en del siden den gang. Min referanse når det gjelder dette tynne og tettvevde bomullsstoffet er en Fjellreven vindjakke fra 1988. Den passer perfekt ennå og det tar jeg som et godt tegn.

Når en jakke eller bukse av dette ,la oss si 90-talls-kvaliteten av bomull, blir velbrukt, blir det veldig behagelig mot huden. Det er usedvanlig sterkt, slik at jeg kan snekre videre på mine prosjekter, og det puster godt. Akkurat denne buksen er utstyrt med veldig mange lommer, jeg kan telle 7 stk, og det holder for denne gangen. Modellen har ikke den innvendige passlommen med glidelås, den som er designet for ekspedisjoner til Storekongo og Madagaskar. 

Akkurat nå går jeg i en 2010-modell av samme buksen, den har samme gode passformen, men stoffet er annerledes. Buksen er belagt med strechpaneler og lufteåpninger og det er å gå litt langt for en bukse som brukes til hverdagsbruk, f.eks. Å kjøpe tre store sekker med knust Leca, som jeg skal bruke til mitt prosjekt med utplanting av vinterhardføre Agave. I et potting shed jeg bygget i 2020, da jeg var landfast i Norge på grunn av coronarestriksjoner i mars og april. Som kjent krever Agave grus og sand Alden porøse typen for å trives. 

Når jeg skifter modus for posering med klær, fra urbane forhold til turmodus, er det Fjellreven det går i. De har gode skjorter med store lommer og turjakkene er også godt utstyrt med praktiske lommer. Jeg har en Fjellreven fiskerjakke med sikkert 30 ulike lommer, det er en jakke jeg kun bruker for å irritere andre, siden den er sterkt etterspurt blant folk som fisker ørret. Den er for lenge siden tatt ut av produksjon.

Fordelen med Fjellreven er at snittet er skapt for bevegelse. For å gå på tur og de som designer disse klærne, vet hvordan det er å hogge ved eller snekre eller gå på tur i ulendt terreng.

Fjellreven ble etablert i 1960, mens Filson ble etablert i 1897. Felles for dem begge, bortsett fra allitrasjonen, er at de lager arbeidsklær og turutstyr og at man så de senere årene har reposisjonert til en mer lønnsom markedsnisje. Fashion og gatemote og plutselig er prisene tredoblet. Jeg skjønner jo logikken i dette, men jeg liker det ikke. Jeg er blitt konservativ når det gjelder forandringer. 

En nokså irriterende sak når det gjelder Goretex regnjakker er at de er designet for klatring eller noe sånt. De er for korte og man blir våt i rompa hvis det stormer fra nordvest. Stor var min glede da jeg for noen år siden kom over en Goretex regnjakke fra Fjellreven som nesten rekker meg til knærne. Med hette. Dette er  en jakke som jeg faktisk kan bruke på Vestlandet når jeg skal gå tur og det bøtter ned. Det er helt uforståelig at ikke andre produsenter har fått med seg denne lille finessen.

Oppildnet av disse tanker, skal jeg nå jakte på et par Fjellreven ekspedisjonsskjorter. De ligger et eller annet sted og bare det å lete etter dem, gir meg tilstrekkelig mosjon for i dag.

Det gjeve Fjellrevenmerket som de har sluttet å lage. 

Turbukse med 7 lommer. 

Stoffet er myggtett og man kan stramme til rundt anklene med messingknapper, slik at ikke knotten biter.