Redusert verdighet på flyreiser

 Funksjon trumfer form, og når jeg reiser med fly, normalt to reiser sammenhengende, dvs nærmest 10 timer inkludert venting på Gardermoen, ofrer jeg liten tanke til å opptre veldresset og elegant. Flyreiser på dagens fly, de er ofte 40 år gamle og lite bekvemme og fullstappet med små flyseter tilpasset slanke små menn med korte ben og slanke hofter og slanke skuldre. På mange måter synes jeg både økonomiklasse og økonomi pluss i Europa er uverdig. Vi blir behandlet som høns i bur, som skal sendes til slakterietog ribbes.

Jeg er bare 182 cm og 105 kg, så jeg burde ikke klage, sammenlignet med de opplevelsene norske menn på 190 cm får, enten de er veltrente eller fetladne. Men jeg klager likevel.

Ofte når jeg flyr, hovner føttene litt opp, og derfor sørger jeg for å ha store og godt polstrede joggesko. Som passer på den turen på 1 km som flyselskapene sender oss ut på til gate. Norge blir jo ikke prioritert på europeiske flyplasser, sånt sett er vi en fillenasjon som for alle andre flyselskaper enn norske er et marginaltilfelle.

Det er logistikken som er den største utfordringen, og ut fra hva jeg skriver i denne bloggen, skulle man kunne tro at jeg er en person som bruker fritiden til å sjekke mål og volum og egenskaper til ryggsekker eller trillbare ryggsekker, på alle nettbutikkene i hele verden. Jeg er ikke en sånn person, i går reisetjeneste med en 15 år gammel ryggsekk fra Osprey som er grei nok,men den mangler ekspanderbare lommer med en viss størrelse. Jeg må nok finne meg en som er litt større og som er beregnet på flyreiser og ikke toppturer.

Min foretrukne flyjakke er en tynn og uforet jakke fra Fjellreven, modellen heter Reporter og den er stappfull av lommer, og den har avtagbare ermer. Samt det aller viktigste, en større lomme på ryggen, til uplanlagte innkjøp på flyplassen, slik som 15 trepakninger med kvikklunch samt et lite stykke Norge ut til Europa, og det er jo 5 pakker Twist.

I den kaldere sesongen foretrekker jeg å reise i min cordings jaktjakke i bomull, den har store lommer og en svært stor innerlomme, beregnet på ender og fasan, lommen er uttagbar og altså vaskbar siden fugler som er skutt kan avgi noe blod. Det samme gjelder sjokolade i varmt vær. Modellen er fra arkivet til Grenfell og er laget med dobbelt stoff, en jakke inni en annen. Den tynnvevde bomullen ytterst skal da krympe når det kommer regn, og utgjøre det regntette laget, mens det innerste laget er tørt. Dette er teknologi fra 1930-tallet som fortsatt fungerer, jakken puster godt og har dessuten ellers under ermer. Det er det ultimate kvalitetstegn for sånne jakker. De to store utvendige lommene er så store at jeg får plass til to bøker i hver lomme,

Så har vi problemet med iskalde fly, særlig i sommersesongen, som her i wien varer fra mai til november. Jeg har inntil nå brukt en tynn dunjakke i en liten kompresjonspose, men jakken er kjøpt i 2012 og da er det på tide å skaffe seg en ny lett og praktisk dunreisejakke. Jeg har de to siste årene gjort desperate forsøk på å få tak i en slik jakke, gjerne fra Norrøna eller bergans, uten hell. Jeg vil ha modellen som tåler en liten regnskur, altså lett vannavvvisnde, i sort, med to innerlommer og en lomme med glidelås til mobil og nøkler. Den modellen finnes, men er alltid utsolgt, fordi «svart er veldig populært og blir fort utsolgt», som de sier i de utallige sportsbutikkene i oslo. 

Jeg liker å ha med meg nakkestøttepute, eller flypute, men jeg irritererer meg samtidig over størrelsen på de putene. Jeg er på jaktete en oppblåsbar med egen innebygget luftpumpe, men har til nå ennå ikke funnet en slik modell. Jeg hadde for lenge siden en oppblåsbar flypute,men den var svært vanskelig å blåse opp på grunn av ventilens konstruksjon. 

Vanligvis, og ikke bare når jeg er i slett lune, irriterer jeg meg over de vanvittig høye prisene på mat og drikke på flyplasser, så som oftest har jeg med en matpakke og en vannflaske som jeg fyller opp når jeg har kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen. Norsk og østerrisk vann er bedre enn flaskevann. I Italia og Spania må jeg kjøpe flaskevann. Når det gjelder matpakke, må jeg som lett eller tung glutenallergiker ha med meg hjemmefra brødskiver basert på spelt. Mitt foretrukne pålegg er spekeskinke og ost. 

Som flyreisende irriterer jeg meg over at bagasjehyllen i flyene er så liten. Samt at vektgrensen på 8 kg for håndbagasje er latterlig lav. Det er jo noen selskaper som har grense på 20 kg. Jeg må nok ut å jakte på en ryggsekk som veier 300 gram, som også er innafor Max mål på 55x40x23 cm. Da jeg bodde i USA og Afrika, fungerte det bra med en Rimowa i alu, med gode trillehjul. Men de er altfor tunge og en fleksibel ryggsekk er selvsagt mye enklere å skvise inn. 

Den tiden da man reiste rundt med tog og tok med seg noen hatteesker, er forbi.
Som flypassasjer føler man seg av og til plassert i et helvete
Denne Filson bag har jeg alltid med meg når jeg flyr, fordi den har en rem som kan hektes på den store kofferten. Slik at jeg kan få med meg litt ekstra hjem fra flyplassen. 
Noen ganger kan man oppleve at folkene i sikkerhetskontrollen kan være labile og ute av sin egen månefase.
Min dressing gown fra Derek Rose, London. Noen ganger drømmer jeg om at jeg kan reise i en slik og tulle meg inn i en slik lang sak, i kamgarnsull.
Som flypassasjer må man også noen ganger vurdere å ta med seg lue, særlig om sommeren er flyene ofte svært kalde. 
Denne lille og svært lette plastvesken fra Patagonia er også alltid med på tur.
Baksiden av min bagasjevekt. Du kan stole på at den er tom for batteri når du trenger den.
Doble hjul på kofferten er usedvanlig viktig når man skal trille langt
Automaten for togbilletter på flyplassen i Wien. Med årskort, som jeg har, betaler man bare 2 euro ekstra for å ta toget hjem.
Man føler seg ofte lurt når man setter seg ned i et trangt flysete med dårlig benplass. 
Man bør ikke vitse med at man kommer fra et sted med utbrudd av Ebola. Selv om sykdommen er lite smittsom. Spredningen skjer ved at man kysser likets munn.
Med Filson på tog og med to kofferter. 
Sånn føler man seg som passasjer på monkey class
Business class


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Huaraches

Down the memory lane