Den oppreiste sittestilling på sykkel

 Jeg tilføyer gjerne at jeg helst sykler rolig og langs stille sykkelveier i skog og mark eller gjennom kulturlandskap som ånder av pastoral idyll. Jeg registrerer at en del menn i merkverdige tettsittende klær med rare sko og sterkt foroverbøyd sittestilling har kommet i den mannlige panikkalderen og er i ferd med å sykle på seg hjerteflimmer. Harehjerte. De som farer fort, kommer fort frem, men hva har de tenkt å gjøre med den tiden? 

Rolig sykling med oppreist sittestilling medfører filosofisk aktivitet. Man blir oppmerksom på alle fuglene og plutselig har man blitt miljøverner med fokus på elvedeltaer og restaurering av seterenger på kalkrik grunn. Eventuelt at man bør ta bedre vare på våre rikmyrer, samt den vestlandske varianten, som er sigemyrer. De binder mye karbon de. Jeg er også opptatt av det liberale dilemma om at et liberalt og åpen samfunn er en skjør konstruksjon som tillater sine militante fiender å være en del av samfunnet. 

Sittestillingen med ryggen rett og fin åpner for et blikk utover, og hvis det blikket skal være bra, bør man ha på seg litt penere sykkelklær. Det er fristende å nevne en løs og ledig tweedjakke med matchende four plus. Nikkers fungerer bra til sykling. Problemet er selvsagt sykkelhjelmen. De er stygge og jeg var engang innom Lock Hatters i London, verdens eldste hatteforretning, og spurte om de solgte mye bowlerhatter til syklister. Av den modellen som er laget for ryttere, med padding og rem. Jeg skjønte av uttrykket til mannen bak disken, mellom hatter laget til Napoleon og Wellington, at dette var et upassende spørsmål.

Så akkurat for fem minutter siden justerte jeg sykkelstyret slik at det vender enda mer oppover og gir meg om mulig en enda mer oppreist sittestilling på den ellers helt greie B-17-sadelen.

Roald Arbeidsklær fra 50-tallet og helt opp til våre dager er det nærmeste vi i Norge kommer den populære franske blåjakken. Blue de Travail. I fjor kjørte jeg over fjellet og i en liten setergrend kom jeg over et bruktmarked hvor jeg fikk tak i en ekte norsk Roald Blåjakke. I bomull og med metallknapper. Da jeg vokste opp, ble den omtalt som fjøsjakke. 

Nå er de populære i alle verdens motemetropoler og jeg har tenkt å ta den på i kveld, når jeg skal sykle rundt for å høre om det ennå er lyd i åkerriksene. Eller vipene. 

Fordelen med å bruke arbeidstøy i bomull, er at man kan skitne dem til og så slenge dem inn i vaskemaskinen på 60 grader. Hvis man skal rengjøre sykkelkjeder eller bytte olje på gressklipperen. Min gressklipper er det ikke så mye futt i lenger, fordi jeg ikke får tak i en passende ny tennplugg. 

Jeg er relativt ukyndig når det gjelder å skru sykler. Spesielt når det gjelder moment. Jeg har engang kjøpt en momentnøkkel og noen sekskantnøkler og fastnøkler som passer for sykkel, men jeg har forlagt det, ved en inkurie. Strammer man for mye, kan man ødelegge gjengene, og derfor strammet jeg skruene rundt styrestemnen nokså forsiktig da jeg i dag satte opp styret maksimalt høyt. 

Det hører med til historien at jeg var innom nettbutikken til den tyske produsenten, som holder til i Berlin, og heter schindelauer, og lette etter et regulerbar eller fast lift for stemmen. Den fant jeg ikke, men jeg fant tre modeller av styret, en av dem i porteur-stil eller litt Dutch Bike stil, men så ble jeg usikker på diameteren. Jeg må lete etter et godt gammeldags skyvelær. Jeg vet jeg har det liggende, men det er vel for mye å håpe på at det har gjemt seg sammen med den innkjøpte tennpluggen til gressklipperen og momentnøkkelsettet med masse piper og nøkler. 

Jeg driver ikke med gambling og er ellers en nokså kjedelig og fornuftig fyr som ikke liker å ta stor risiko. Men jeg unner meg en ny sykkel i ny og ne. Jeg gjemmer dem for kona, slik at hun ikke tror at jeg kjøper sykler som jeg ikke trenger. Hun kjøper kjoler og jeg kjøper sykler.

Problemet er at noen sykler har skruer og bolter i tommer og noen, de fleste, har skruer og bolter i mm. Derfor må man ha mye verktøy og det lever sitt eget liv og forsvinner og dukker opp igjen, men i dag, da jeg justerte opp styret på dagens sykkel, var jeg heldig og fant en passende sekskantnøkkel. 

Dette er den lille merkelappen til en forest Cloth Filson arbeidsjakke, som viser produksjonsdata, den er en edition fra 2014. Produseres unntaksvis. Modellen er fra 1924 og er i et tynt og sterkt ullstoff, med kartlomme og lommer til penner. Jeg tror denne var arbeidsformannjakken. Den passer til verdig sykling om høsten.

Denne arbeidsjakken ble laget til gullgravere og tømmerhoggere og hadde kartlomme på ryggen, en viktig detalj på den tiden. 

Må man så må man. Hvis man skal sykle i regnvær, må man ha regnjakke.

L

Den lille tyske ørnen på girskifteren forteller at girsystemet er det robuste Rohloff med 14 gir. Fordi giret er helt innelukket og tannhjulene bader i olje, er det lite som kan gå galt og jeg har ikke justert noe som helst på mange år. Det er konstruert for å kreve minimal med service. I motsetning til de vanlige girsystemer, som er konstruert for å være en inntektsmodell for sykkelbutikken. De krever justering ogvedlikehold hele tiden, og er også sårbare for skader.

Sykkelstyret før justeringen. Jeg ser at før og etter, f.eks. Restylane i leppene ellers rompa, eller styling av et hus eller en modell, er blitt vanlig. Dette er min modell. Jeg tror modellen heter wilhelm eller Fritz.

Nå har styret blitt høyere.