Cheaney's Pennine II C Veldtschoen Derby boot

 I rekken av nokså unødvendige innkjøp, rangerer disse støvlene høyt. Det er flotte boots laget av en høyt aktet produsent i Northampton, hvor Cheaney har laget sko, ofte til hæren, siden 1860-tallet. Grunnen til at jeg kjøpte dem var dels at de var på salg og dels at jeg hadde lyst til å prøve et par boots som er så vanntette som det er mulig å få lærstøvler. I denne varmen, det er 32 grader utendørs, orker jeg ikke å gyve  løs på de tekniske forhold knyttet til konstruksjonen, men den er laget på en måte som gjør at vannet ikke så lett smyger seg inn lags sømmene som holder overlæret og sålen sammen. Skotypen stammer fra Sør-Afrika, hvor hollandske immigranter laget skotypen til bruk i skog og mark. På hollandsk betyr veldt «enger». Sikkert også mark.

En tredje grunn til at jeg gikk til innkjøp av enda et par boots, var at denne typen boots tilhører snart skohistorien. Det er omtrent en anakronisme å lage sko i lær som er vanntette, når det er mye billigere å lage støvler gummi og Gore-tex. 

En fjerde grunn er selvsagt at dette er flotte Derby boots i en god skinnkvalitet. Som passer godt inn i min samling til høstbruk. Rustikk bruk til pastorale vandringer. 

Som vanlig vil jeg gå dem inn ved å sykle med dem. Jeg antar at de er lettere å gå inn en boots fra Trickers, basert på mine erfaringer med full brogue boots som jo er særdeles stive i konstruksjonen.

I morgen skal jeg spise middag med noen og da er det meldt om 40 millimeter nedbør. Om kvelden, enten når jeg er på vei til restauranten eller når vi skal hjem. Så spørsmålet om vanntette boots er jo relevant. Tipper jeg tar meg meg en lang regnjakke og gummistøvler. Jeg har ennå ikke gått til innkjøp av en gammeldags lang regnponcho, men faktisk så er en slik den eneste sikre beskyttelsen mot tropiske regnskyllhvor all nedbøren kommer på en halv time.

Lesten er nr 4436, som er romslig og passer utmerket til mine føtter, som noen ganger er såre og noen ganger sure. Jeg kjøpte støvlene på nettet uten å prøve dem og de passet perfekt. Denne lesten har vært i bruk i over 75 år og brukes til alle de 7 modellene med Veltschoen-konstruksjon. 

Som en innskutt bisetning, jeg skriver jo denne bloggen kun for å klargjøre ting for meg selv, slik at jeg får nye ting å tenke på når jeg glad og fornøyd sykler rundt på min Brompton eller Vello Rohloff, på fine veier i skogene på Donau Insel. Så til poenget, jeg røk litt uklar med den språklige struktur her, men da jeg  sykler oppover og på østsiden av Donau Insel, altså ikke på øya, men på fastlandet på østsiden, fant jeg en sykkelutleie som også hadde kompressor for fylling av luft. Noe jeg trengte til bakhjulet. Jeg har to bomkjøp av sykkelpumper i år, så dette er et sårt punkt. Min innskytelse var altså å kjøpe en slik kompressor og ha den i garasjen, hvor syklene bor sammen med bilene. Så tenkte jeg på sykkelpumpen jeg også har som jeg kobler sammen med mitt 18 volts Makita drillbatteri. Det såre punktet der er at jeg ennå ikke har forstått helt tydelig hvordan jeg stiller inn maks trykk. Det kan være fint å ha en gammeldags liten elektrisk kompressor med en gammeldags manometerskive. Velprøvet teknologi for eldre syklister. Sammenhengen mellom sko og klassisk herremote er ikke helt åpenbar,men for å være velkledd, bør jeg jo ha en viss fysikk. Jeg strever som andre eldre med å holde meg i bevegelse. Den dagen man setter seg ned, er man ferdig. 

Som skonerd kan jeg nå krysse av på listen over skotyper jeg eier, og så jakte på andre skotyper jeg foreløpig ikke har. Det gjelder ridestøvler, Husarstøvler. jodpurs. Court slippers i patentlær. Alt fra Edward Green. Joda, denne listen er nokså lang. Som dagens premie henger gjenfunne skopar høyt. I dag fant jeg endelig igjen mine ice spike joggesko. Innerst i et skap. De er helt fantastiske på is. På andre underlag er de ubrukelige.

Alter fra Otto Wagners kirke i wien, fra rundt 1907. Hvor jugend og art noveau spiller sammen på en opphøyd måte. En kirke som arkitekter liker fordi den markerer vendepunktet mot modernismen, som ikke bare opptrer i litteraturen, men også i arkitekturen. 

Glassmaleriene fra kirker. Dette er vanlige folk, fordi de ikke er avbildet med glorie. Kirken ligger på toppen av et stort område med mange mentalsykehus, hvor det i sin tid ble bedrevet omfattende og eksperimentell lobotomering av folk med sinnssykdom. Tanken var at en vakker kirke kan lede de gale til en kristen tro, som i neste omgang kan lindre den smerten man sikkert opplever når man er psykotisk. I kirken tar man av seg hatten, respektfullt. I veldig kalde kirker, om vinteren, beholder jeg luen på. Jeg viser min respekt for kirken ved å ikke frivillig sitte og fryse, da kan jeg jo få negative oppfatninger av kirken som et hellig rom.

Kunstlerhaus, årets utstilling som jeg så i går. Samtidskunst er for tiden påvirket av krigen i Ukraina, tenker jeg.

Skoesker tar jeg alltid vare på.

Derby boots, altså boots med åpen snøring. 

Grain leather.

Lissene er veldig lange til denne typen boots. Som det sømmer seg når sømmene er laget doble.

Commandosåle er gode i skog og mark og gir også en viss fjæring.

Jeg har prøvd å tolke dethemmelig budskapet i denne strukturen, uten å finne en mening. Så det er faktisk mulig at det bare er et mønster som skal skape feste. Isøde og skitt og våt jord.

De mystiske sømmene, som ikke må forveksles med sømmene som brukes på norske beksømstøvler. 

Her har vi den tekniske forklaringen på hva Veldtschoen er.