Filsons postmannens veske, i grønn heavy duty twill, med Harris Tweed besetning
Hvis man er innom FB-grupper om Filson, de er selvsagt amerikanske, og full av innlegg hvor medlemmer poserer med sine Filsonklær eller Duffle bags fra Filson, sammen med kamprifler og pistoler, vil man forstå at ivrige Filsonsamlere holder nøye oversikt over varenummer for hver artikkel. Det føres lange debatter om slikt, for den lille hvite lappen på innsiden forteller om modellnummer og produksjonsår, blant annet. Jeg har fått med meg at folk må være svært nøyaktige når de sitter hjemme i huset sitt, på prærien eller i fjellene i Montana, og lader sine egne patroner. Som de selvsagt publiserer på FB iført klær fra merket. Den samme nøyaktigheten preger de evige diskusjonene om provinsens, altså opprinnelsen til noe fra Filson. Årgang, sted for produksjon og hvilke stoffer som ble brukt og hvor vadmelsstoffet ble laget. Svaret på det siste er stort sett Pendleton.
Postmannens vesker er en av klassikerne fra Filson og produksjonen begynt rundt 1930. Siden har den blitt en av de mest kjente veskene i kolleksjonen, og det er lett å forstå, for dette er en helt vanlig usedvanlig solid konstruert veske som er beregnet til å tåle daglig bruk i et helt langt liv. De selges dyrere enn nyprisen dersom dersom de har fått karakter, dvs at de er slitt og viser at man har Filson-kred.
Denne vesken fikk jeg tak i samme året den ble laget, limited edition Harris Tweed, i 2014. Jeg har alltid hatt en hang til tweedjakker og generelt liker jeg tweed også når stoffet er sydd på overlæret på en randsydd sko eller støvel, eller på en veske. Jeg går i den kaldere årstid alltid rundt i en newsboy 8 panels lue i tweed, som oftest donegal tweed. Min foretrukne leverandør er Cordings, fordi de har et svært stort utvalg, også i min størrelse, som er 63.
Denne typen veske passer godt til reisebruk når billetten sier at man kan ta med seg to stk vesker i kabinen. Jeg reiser vanligvis med en ryggsekk og så en mindre mandag, som denne. Som blir lastet fulle av aviser, som jeg kan kose meg med på flyreiser. På flyplassen i Wien, som jeg bruker mye, har jeg funnet hylleplassen for gratis aviser, og der får jeg både NYT og FT, samt et passende utvalg av tyske og østerrikske aviser.
NOK 6888 hos norske careofcarl. Nettbutikk. Så nå kommer min vanlige Filson-rant. Jeg betalte rundt 200 dollar for denne vesken, litt på salg og enten på Filson Webshop eller hos Brooks Brothers-nett eller Norstrom nett. De har algoritmer som automatisk lager salg dersom produktet er en hyllevarmer. I 2014 sto dollaren i vel 7, så deler av den store prisøkningen på Filsonprodukter, er knyttet til valutaforhold. Mesteparten av prisøkning er likevel knyttet til den reposjoneringen de nye eierne av Filson har gjort, for merkevarene. Nå er det ikke lenger den jevne amerikanske jegeren som er kunden, der han sitter i sin pickup ute på de store gressslettene der det tidligere vandret store flokker av bison, mens prærieulvene uler i bakgrunnen og den skuffede sjåfør sitter og kvesser sin kniv med en Bryne mens ha tar seg en slapp og tynn øl. Amerikansk øl er tynne greier.
Den nye og mye mer betalingsdyktige kunden, er finansfolk og byfolk som vil posere som jeger og fisker, iført Filson. Jeg glemte å si at de nye kundene også er mye mer betalingsvillige, mens de gamle og tradisjonelle kundene må jakte på gås og ender og selge på den lokale basar hver søndag, etter kirkekaffe. For å overleve. Jeg antar at jakten foregår i en Filson Tin Cloth jakke, men kundegruppen synger på siste verset, med eller uten kirkekaffe.
Når jeg først er i gang om kirkekaffe, vel jeg anbefale Wien. En vanlig kirkekaffe her består av store mengder snitter og kaker og sekt og hvitvin og rødvin. Har aldri sett noe til kaffen. Men kaffen her i wien er mye bedre enn den amerikanske kaffen. Pecanpie servert overrislet med en skvett bourbon er best i USA. Det skal de ha.
Anbefaler jeg denne vesken? Ja, men ikke til dagens pris. Det er et ran. Siden vesketypen er usedvanlig solid, anbefaler jeg eBay og slike steder.
Nå må jeg slutte med å skrive som en eldre sur gubbe som ikke vet at rant slett ikke er sjarmerende. Min ferd nå går mot skrivebordet, som jeg skal rydde for verktøy og skruer og beslag og prøve å systematisere alle disse verktøyene man må ha for å kunne grovsnekre litt. Jeg er helt sikker på at jeg har liggende en ny pakke med sagblad til min Makita 18 volts stikksag, men sagbladene dukker nok ikke opp før jeg har kjøpt en ny pakke. En gang Filsonman, alltid Filsonman. Er ennå ikke blitt prepper, men jeg har strømaggregat.
Dikt om det enkle og landlige liv, når man er trett av white tie eller Black tie og coctails.
Kommentarer
Legg inn en kommentar