Hvis du ikke vil går rundt med allværsjakke eller oilskinnsjakke når det regner
Det er en kjent sak at det kan være belastende å bli identifisert som deltager i gruppen som går rundt med grønne regnjakker i oilskinstoff, laget av det engelske merket Barbour. Folk flest regner med at du kjører Gelenderwagen eller den største modellen av Range Rover og at du har gamle penger i overflod, at du er gjerrig, eller at du har nye penger, noe mange synes er enda verre. Det er gode grunner for å gå gjennom livet i litt mer diskret bekledning. Selv om du har penger gjemt både i Norge og på øygrupper i Karibien.
På den annen side er det også nokså ille å være total nordmann og går rundt med de dyreste allværsjakkene fra amerikanske klatremerker, eller forsåvidt også norske brands, som baserer seg på frykten for ikke å være ung og derfor lager jakker og bukser som skal tåle både toppturer og en tur til Mont Blanc eller Matterhorn. Disse klærne bæres daglig, på vei til kontoret i Oslo på en fin dag med lett duskregn. Gutt, 60 år, aktiv livsstil, har løpt på seg hjerteflimmer og må derfor operere inn pacemaker. Denne gruppen starter høsttreningen på ski i begynnelsen av juli, på veien innover Sørkedalen, på rulleski, til stor sjenanse for oss som kjører bil innover dalføret, for å gå en lett søndagstur iført joggesko og T Skjorte.
Det finnes håp og det finnes muligheter for å være kledt noenlunde normalt selv om det regner eller blåser litt. Hvis man ønsker å kle seg med en smule verdighet under disse omstendighetene, kan man gå til innkjøpt av en engelsk Mac, altså en regnfrakk. Man kan kjøpe seg en vindjakke eller frakk laget av det tettvevd bomullsstoffet Ventile eller man kan kjøpe seg en jaktjakke i tweed, som er impregnert med teflon etc og som derfor er vanntett. Man kan også gå for frakk eller jakke i vadmel, noe som ofte betyr en lodenfrakk fra Steinbock, i Tyrol.
Det er heller ikke noe galt å gå for den gode og gamle parkasen. Da jeg vokste opp, var det parkas som var standarhantrekket på 70-tallet. På den tiden i impregnert bomull, i dag kan man finne frem sin indre demon for det britiske bandet Oasis og gå med parkasmundering fra Nigel Cabourn eller Manchester-baserte Private White.
Den ultimate regnjakken hvis man ikke skal gå i regnjakke, er en 30-tallsmodell, type jaktjakke, shootingjacket, fra britiske Grenfell. Jeg fikk tak i min i 2019 og har siden den tiden brukt den så mye at jeg måtte kante ermene med conduraskinn. For hundre år siden hadde man ikke Gore -Tex og da måtte man bruke konstruksjonen av jakken som verktøy for å lage en vanntett jakke. I dette tilfelle to jakker, en ytterst og en inni. Laget av et tettvevd og tynt bomullsstoff. Når det regner, sveller fibrene på ytterjakka, og lager en vanntett jakke, som er våt, men som ikke slipper vannet videre. Og innerjakka er tørr. Holder ca 2 timer i svært kraftig regn. Puster godt. Militært snitt med belte. Selvsagt uten hette.
Danske Laksen og engelske Crystalis lager gode shooting jackets i tweed, impregnert med teflon. Jeg har en slik jakke, lett foret, som rekker langt nedover lårene. Jeg ser selvsagt ut som en engelsk lord, men det kan jeg leve med hvis jeg holder meg tørr og varm og at jakken ikke gir kondens på innsiden. Disse jakkene er laget for jakt og er tilpasset bevegelse, så de er lette å ferdes i, enten du går tur i ulendt terreng eller vandrer med freidig mot bortover gressganger i den lokale parken, for å ta en øl på den lokale pub.
Min blå parkas, i tykt bomullsstoff innsatt med liberale mengder med parafinvoks, fra Nigel Cabourn, bruker jeg når jeg skal ut i vannrett og særdeles kraftig regnvær. En parkas skal ha en stor hette og det har denne modellen, som selvsagt rekker ned til knærne. Til et slikt antrekk passer det godt med knehøye gummistøvler, som man må ha likevel for bruk på rockefestivaler. I slike monstrøse støvler passer det med lange raggsokker og de har en nyttig funksjon bortsett fra å være varmende. På slike festivaler er det oftest lange køer for å få tak i et glass, og da kan det være praktisk å parkere et passende utvalg av underbergflasker nedi sokkene. Vaktene kjenner ikke til dette trikset i særlig grad. Jeg har aldri opplevd å bli inspisert inni raggsokkene.
For tungt regnvær, hvis man er nødt til å bære en dress eller annet fintøy, kan en klassisk engelsk Mac fra Macintosh være grei. Dette er en gummiert regnfrakk, som oftest knelang og i motsetning til en oljehyre fra Sunnmøre er dette en frakk, ofte knelang, og belagt innvendig med ullstoff. Varmende og god og fordelen er selvsagt at den ser ut som en vanlig frakk.
SErkebritiske Cordings har et større utvalg av slike frakker, også basert på prinsippet om at bomullsstoffet skal være usedvanlig tettvevd. Det ypperste av tettvevdheten er bomullsstoffet Ventile, opprinnelig og muligens fortsatt laget i Sveits. Mye brukt under andre verdenskrig og man kan fortsatt få tak i frakker og jakker laget i dette vanntette stoffet. Ikke helt vanntett, men det holder deg tørr noen timer og hvis du ikke skal ut på ekspedisjoner, skulle vel det holde for de fleste. Private White i Manchester har et usedvanlig stort utvalg av denne typen jakker og frakker. Det må være på grunn av at det alltid regner der. Jeg har en foret parkas laget her, i ventilestoff, som jeg bruker hvis det er mitt lodd å stå i silende regnvær og vise ærbødighet ved en prosesjon eller lignede rituelle opptog. Min parkas har avtagbar hette og shearling i nakken, noe som faktisk er veldig praktisk. Når man har stått slik, en time eller to, tenker man gjerne at det ville vært bra med en varm suppe og et glass rødvin. For min del betyr dette klar rindsuppe med leberknødel, altså consomme eller buljongbasert varm suppe. En matrett,som stort sett brukes som forrett på restauranter her i Wien. Det er en stor fordel å gå på en god restaurant når man skal ha en slik suppe. Det blir akkurat som en fransk løksuppe. Retten er enkel og billig, men totalt avslørende for kokkens ferdigheter. En restaurant bør måles på denne måten og ikke etter hvor mye trøfler man har i sausen.
Jeg er ikke så interessert i det folkelige aspekt, men når jeg er i Norge finner jeg stor glede av å gli inn i mengden som en eldre nordmann som ikke bryr seg om hva man har på seg og da er det selvsagt en fritidsjakke fra Fjellreven som gjelder. De har vært en del av standardutstyret for norske turgjengere siden 70-tallet og henger i alle hytter og hus og siden de er praktiske og uslitelige, basert på G-1000-stoffet, har de evig liv. Som regnjakker fungerer de bra en liten stund dersom de er impregnert med Fjellrevens såpestykke, som altså en et stykke med parafinvoks som man i ledige stunder kan presse og gni mot ryggstykket og skuldrene.
En grønn lodenfrakk fra østerrikske Steinbock er selvsagt det ultimate antrekk i lett regnvær. Vadmel eller loden varmer lett selv når stoffet blir fuktig og under bymessige forhold, med dress under, skulle stoffet fungere bra.
For de spesielt interesserte, og i den gruppen er jeg, har amerikanske Filson mange jakker tilpasset vann og søle og sludd. De har siden 1897 laget slitesterke klær til gullgravere, i bomullsstoff impregnert med parafinvoks, samt jakker laget i ulike typer vadmel. Jeg tror ikke det er mulig å kjøpe Filson i noen særlig utstrekning i Norge, men de har egen nettbutikk i EU, samt en fysisk butikk i London.
Kommentarer
Legg inn en kommentar