What I Wore Today en vindfull og kjølig dag

 Et par timer med ulike ærender downtown, faktisk ikke, men 7 distrikt. En rute som for meg innebærer venting på togperrong, opptil 10 minutter, samt gange fra U bahnstasjonen ved Volksoper og oppover Lerchfelderstrasse. 5 grader, kuling i enkelte vindkast, og litt regn eller yr.

Gram i hu, som altså er et arkaisk norsk uttrykk som ingen lenger bruker, det kommer vel fra platttysk akkurat som uttrykket heft og plunder, vent. Plunder og Heft. Gram i hu kan bety bestemt og det var nokså beskrivende for mitt sinnelag. I et sånt vær er det ingenting som er bedre enn en dress i tweed og en lang frakk i twillvevd ull og boots. 

Dressen er i 300 grams tweed, som er mellomklassen. Tykk tweed fra Harris kan veie 600 gram, sånn i farten husker jeg ikke om dette er vekten av en kvadratmeter stoff eller ikke, men det er en enhet som brukes om ull stoffer og særlig tweed. Fra Cordings, en modell som sikkert har vært laget uforandret siden 1930, med unntak av at snittet på buksen er litt mer moderne og tettere. Sitter høyt i livet og brukes selvsagt med bukseseler festet på knapper. 

Jeg er uheldigvis ikke særlig pertentlig og det betyr at jeg har sprettet opp alle lommene på dressen, og de bruker jeg til alt mulig krimskrams som en herre sprader rundt meg. En liten notisbok for å skrible ned strøtanker, mobil, nødlader, penn, nøkler, noe cash. Tyggegummi og pastiller. Lommetørkle, også fra Cordings. Lommene er til for å brukes. Jeg kunne selvsagt ha supplert med en vest i samme stoffet, men det har jeg til andre dresser i tweed, deriblant monsteret i Harristweed, som er den varmeste tweed dressen jeg har. 

Cordings har dresser i konservativ stil og det betyr tre knapper, for min del kunne det gjerne vært fire, fordi man da varmer skjorteflakene, de begynner ved snippen har jeg hørt. Cordings sine jakker er ganske engelske i stilen og har selvsagt doble splitter. 

Frakken er fra Private White i Manchester og er laget i et ullstoff som er twillvevd, noe som sikrer god slitestyrke. Raglanermer, belte, to innerlommer, hvorav en er avislomme. 

Støvlene, eller boots, som vi sier på engelsk maner i dag, er fra franske Hechung, modellen heter Ginko, og er en robust støvel med solid såle og snøring tilpasset jaktbruk, noe støvelen selvsagt er laget for. I de franske alper. 

Dette var dagens antrekk, resten var en skjorte i tattersallmønster fra Cordings og sokker i ull, tyske, fra Manufactum. Samt en gul beanie på toppen. I sterk vind er det upraktisk med hatt, selv om en solid tyrolerhatt fra Gmunden sikkert hadde stått han av med stor suksess. Slike hatter er jo konstruert for å tåle de sterke fallvindene som preger tyrol på denne tiden av året.

Så noen advarende ord om varme klær som varmer godt utendørs, mens som kan være litt varmende på et varmt tog. Knepp opp straks du er på plass i setet. Ta av deg frakken straks du er på plass innendørs. Ta gjerne av deg jakken også hvis det høver seg. Layers. Vi er kommet til den tiden av året hvor vi kler oss lag på lag.

Ginko støvler fra franske Heschung passer godt til stormfulle dager. Øverste delen av støvleskaftet er av tynnere  nappaskinn. En praktisk detalj som gjør ganglaget enklere. 
Cordings pleier ofte å markere produsent av stoffet, ofte Magee, men her et annet gammelt veveri.
Workings cuffs. Litt nostalgi og en ikke særlig presis markør for godt håndverk.
Klassisk engelsk sportsjakke fra Cordings. Fiskebensvev.
Side adjusters er svært praktisk og burde vært påbudt ved lov for alle herre bukser.
Nærbilde av spennen som gjør det mulig å finjustere hvordan buksen sitter om livet.
Ullfrakk, lett, twillvevd, fra Private White, Manchester. Vindtett.

Nærbilde av alle rutene i stoffet, som til sammen kalles mønsteret. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer