Sjangerblanding

 Når man blir eldre og senior, opptrer det en forandring når det gjelder bekledning. Man føler seg fri til å gå kledd etter humøret. Man skal selvsagt respektere anledningen og gå passende kledd på en formell middag, men man har ikke lenger noe å bevise og da kan man kjenne på friheten til å følge sine innfall og gå kledd i en grå dress om kvelden og en rød dress hvis man har en slik.

Så kan man også blande sammen bekledning og bruke en pen genser under dressjakken eller gå i nikkers til en sportsjakke. Eller Norfolk Jacket til black tie bukser. Det er bare været som lager begrensninger.

Akkurat nå er jeg inne i en periode da jeg trekker i tweed dress, enten two eller three piece, når jeg skal flauere eller dra på aktiviteter som innebærer besøk i noen butikker og ellers spasergang. Det er fem grader og sol utendørs for tiden, og det store spørsmålet er selvsagt om man skal ta sjansen på å dra uten frakk. Skal man ha hatt eller lue? Jeg liker å gå med hatt, men ikke hvis det blåser. Å oppleve at hatten blåser av hodet opplever jeg som noe med å miste litt verdighet. 

Distingvert heter det vel når man flanerer i sine beste derbies eller annet passende i tweed. Eller muligens en frakk i loden? Jeg har en foret og en foret. Den uforete passer bra når det ikke er kaldt, men vindfullt. Den er fra Cordings, men stoffet er fra Steinbock i Tirol. Min andre frakk i stoffet er også grønn, og selvsagt fra Steinbock. Foret. Varm. 

Andre ganger ønsker man å posere som alpemenneske, det gjorde jeg faktisk i går kveld, en formell middag hvor de andre hadde på seg sort dress og slips, mens jeg hadde på meg en tyrolerjakkei blått. Med Kina-krage, også kalt Austrian Collar. Flere av mennene bemerket at de også hadde planer om å skaffe seg en slik jakke, en slags etterkommer etter en uniforms jakke. Tett i snittet og flatterende dersom man er slank. Og det er jeg for tiden. Noe som bringer meg til tema for i dag, som er en dress som dukket opp fra de innerste gjemmer i garderoben. Fra 2010, da jeg også var veldig slank. Før jeg flyttet til new York og spiste meg fet på amerikansk mat. Det er et godt råd hvis man bor der borte å være svært nøye med kostholdet.

Dressen jeg fant, som også var innom skredderen for å ta ut rygg sømmene en eller to cm, samt buksen, er fra Daks of London og er i grå ruter , tynt stoff og snitt som vitner om britisk herkomst. Som betyr at alle lommene er litt mer skråstilt enn på italienske dresser. Sikkert fin om sommeren og også til bruk om kvelden, for dressen er så fin at den utkonkurrerer vanlige sorte dresser, både i snittet og stoffet.

Begrepet sjangerblanding innebærer når det gjelder herrebekledning at man kan hive på seg en cowboy jakke fra Pendleton eller Filson, over en formell dress. Hvis man føler for det. Jeg er kommet til den alderen hvor jeg gjerne gjør dette, ikke minst fordi disse to merkene er populære i USA. I Norge er de vel nokså ukjente. Pendleton er også nokså ukjent på østkysten i USA. Hvor de ikke går i Norfolkjakker, det gjør de i England, ute på bygdene. Hvor the gentry bor. 

Friheten som kommer drivende med alderen, på livets elv? , gjelder ikke bare valg av skotøy, passende eller ikke, men også fortellertekniske ting. Jeg har allerede glemt hva jeg trodde jeg skulle skrive om i denne epistelen, men det spiller ingen rolle. Akkurat nå skal jeg ta en sykkel tur på Donau Insel siden været er fortreffelig. Sol. Vindstille. Fem grader. 

Da er det funksjonell bekledning som teller og det er Brynje og stillongs i ull innerst, overtrekksbukse fra POC, og sykkeljakke. Jeg sykler rolig og verdig, på min Brompton P-line, og da kan det hende at jeg fryser på føttene. Derfor jobber hjernen min nå med å erindre hvor jeg kan ha gjemt mitt lager av ullsokker, lange, tykke. Jeg skulle strengt tatt også deltatt på et nettmøte, men jeg må ikke. Jeg tar heller en sykkel tur.

Etter oppgraderingen til IOS 18 har retteprogrammet på min iPad blitt nokså dårlig. Friskt og freidig deler alle sammensatte ord opp. Ordelingsfeil er irriterende, men foreløpig må jeg lære meg å leve med det, i likhet med dårligere syn og hørsel og slike ting. Det er noen år siden jeg løp halvmaraton. På flyplasser.

Så var det å finne frem bilder for å illustrere denne saken. Det morsomste er å skrive utagerende bildetekster. Heller enn en epistel. Som rimer på tistel. Som er en familie som har en art som heter Marie tistel. Som i tabelettform, urtemedisk, stimulerer fordøyelsen og reduserer fettlever. Noe man får av å spise og drikke for mye og der er vi alle i faresonen nå, festive season i disse førjulstider. 

Min gamle dress fra Daks of London. De er også gode på frakker. Har to derfra når jeg tenker meg om. Legg merke til slagene. Litt off beat. Uten tankestrek. 

Nærbilde av rutenettet. Ull med 5 prosent chasmir. Lurer alltid på hvordan man skriver det ordet.

Skråstilte lommer forteller vel at designer har jobbet med produksjon av klær til offiserer eller ryttere.

Et utfyllende bilde av de skråstilte lommene, i denne dressen, som ellers er nokså half canvas, og uten hestehår som padding. Full canvas er ikke lenger vanlig i dresser. Men jeg kjenner en skredder som har en fabrikk som kan lage slike dresser, på bestilling. 

Dress boots. Med litt frekk welt. Trickers. Shell Cordovan. 

Skodagasse ved Alserstrasse. 

Førjulstid