Strategier for å unngå å måtte levere frakk i garderoben

januar 27, 2025

Jeg har en tendens til å mislike å stå tålmodig en halvtime i køen i garderoben på f.eks. byens opera. Her i Wien er de strenge når det gjelder å ta med inn i konsertsalen eller operaen en frakk eller paraply. Det skal være ordentlig og det regnes vel både som slendrian og upassende å ha med seg slike ting inn. Vaktene er strenge på slikt.

Kvinner har det lettere, de har lov til å ha med seg inn en nokså stor håndveske. Vi menn sliter litt, for kommer vi med en messenger bag, blir vi henvist til garderoben. Spørsmålet er så hvordan man skal kle seg for å unngå garderobe plikten, det er gratis på operaen, men til gjengjeld tar det altså tid.

Det enkleste er en pen tweedjakke. Den kan gjerne være av 20 oz tweed, for jeg tar det stort sett av meg når jeg sitter der, fornøyd og leser programmet, til 5 euro. Så har man med seg i lommen en stor bag i nylon. Som man legger tweedjakken oppi, under forestillingen. I lommen på tweedjakken har man verdens minste paraply. Fungerer fra mars til november.

Om vinteren kan norske dunjakker i middels tykkelse fungere. Av den typen man kan komprimere i en av jakkens lommer. Dette fordrer at man har en liten man bag hvor man legger den komprimerte dunjakken.

Når det gjelder logistikk, å slippe å stå og klappe i 10 minutter ved operaens slutt, det er vanlig skikk og bruk her, må man sørge for å få sitteplass akkurat ved midtgang eller sidegangene, i orkester eller parkett. Der det er best lyd. Losjer har dårligere lyd og er for amatører som stiller i black tie og dame med Dior kjole.

En kveld i operaen er jo en øvelse i presentasjonen av seg selv, eller iscenesettelsen av seg selv som spissborger eller tilsvarende. Her i Wien gikk man frem til 1890-1900 i operaen for å more seg og høre på datidens underholdning, internett var ikke oppfunnet, og man drakk vin og pratet med hverandre, høylytt,mens operasangerne måtte prøve å synge høyt og fort og imponerende. Dette ble det slutt på da Gustav Mahler, sjefen for Wiener operaen på den tiden, satte inn stoler på parketten og påbød publikum å holde kjeft under forestillingen, sikkert til stor indignasjon hos enkelte spissborgere og grosserere og slikt.

En klassisk kveld i operaen her i byen begynner med den omtalte køen i garderoben, så går man til baren, hvor man har bestilt bord, med snitter og kanapeer, mens man tyller i seg sekt. Samme forestillingen i pausen. Så kø i garderoben etterpå.

Jeg drikker gjerne sekt, men synes det blir mye press på blæren når man må sitte og holde seg under forestillingen og stå i kø foran toalettene. Derfor drikker jeg ikke vin når jeg er på opera. Hver sin smak.

Grunnen til å stå og henge i baren er selvsagt også å vise seg frem, enten det gjelder en ny erobring eller en ny kjole eller en av sesongens tiaraer. Damene bærer gjerne kjoler eller aftenantrekk i 100.000 kroners klassen på opera, prangende forbruk som skal vise til andre at man har mye penger. Denne typen klientell velger alltid losje. Musikkelskere sitter i parketten og de fattige operaelskerne har ståplass helt oppe mot taket. De går i joggesko.

Stort sett blir man avvist i døren hvis man kommer med shorts, selv bermudashorts. Det er litt lettere for damene å ankomme med sine eksponerte lekre ben, det er jo mote. Hot pants het det for 50 år siden,nå for tiden er moten ofte svært eksponerende for kvinnekroppens ulike lag av muskler og hud og slikt. De kommer inn på operaen i hva som helst av en viss kvalitet.

Jeg bruker stort sett alltid mørk dress, eventuelt en grå dress. En slags uniform. Jeg legger ikke noe energi i å posere, alt er funksjonelt. Dress i seersuckerstoff om sommeren og litt varmere stoff i ull om vinteren.

Med det blandede klientellet operaen har, det samme gjelder konserter med klassisk musikk, så er rundt 10 prosent av gjestene i operaen iført black tie og muligens 20 prosent av mennene har dress, gjerne lys. Gjerne brune sko. Resten går i nokså vanlige klær, jakke og bukse. Joggesko er ok.

En annen grunn til at jeg går rundt i dress med hvit eller lyseblå skjorte, er at jeg gjerne vil bli oppfattet som en eldre herre fra Wien, som er fast gjest. Man får bedre service når man er korrekt kledd. Sånn er det også på restauranter.